INFERNO 2010 - Påskeaften
Inferno 2010 - Skjærtorsdag
- Tekst: Anne Camilla Bergkvist, Foto: Trine Lindh Justad -
Påskeaftens musikalske reise startet med fransk/spansk blod og gørr, beveget seg videre innom diverse norsk black metal, australsk black thrash, tysk teknisk death metal før den ble avrundet av legendarisk thrash fra den berømte ”bayen”.
(Un)holy shit! Påskeaften sparkes i gang av franske Como Muertos. Jeg var i utgangspunktet veldig spent på hva dette var for noe etter å ha lest omtalen i programmet. Altså, det dreier seg om catchy death metal ispedd litt gore med temaer hentet fra gamle skrekk- og slaktefilmer på spansk. Med andre ord, en litt annerledes suppe som faktisk smakte svært så godt. Festivalens beste konsert og største overraskelse kom sent i år, og som overraskelser flest, uventet. Vokalist El Maestro stiller i blodig slakteforkle og vifter ivrig med en stor blodig bowiekniv. Det er catchy og det er definitivt death metal. Enkelt og greit en knallkonsert som satt der den skulle sitte, og som skapte god stemning i et halvfullt John Dee. Neste post på programmet var Årabrot på Rockefeller. Jeg gjorde et forsøk i fjor på å få med meg konserten deres på Revolver, uten å lykkes. Jeg bommet på tiden og dukket opp for sent. Vel, i år rakk jeg det. Musikk til Årabrot ligger strengt tatt litt på siden av hva jeg vanligvis lytter til. Den kan beskrives som støy-rock-metal. Lydbildet er massivt og suggererende. Selve sceneopptredenen var av det ekstremt innadvendte slaget, som vil si å bare stå og spille, og stort sett ignorer publikum. Greit nok. Det var morsomt i etterkant å høre de mange forskjellige synspunktene folk hadde på dette. Noen likte det ikke, noen 
syntes til og med at det var ekkelt å høre på og atter andre igjen likte det. Jeg personlig ble positivt overrasket. Fra et band som splitter festivalfolket og over til et med en mer samlende effekt. Sarkom hører etter mine begreper med blant de som burde være midt i blinken. Black metal av den norske, primitive sorten blir vel aldri feil i denne sammenhengen. De møtte frem iført mer enn nok liksminke, kjettinger og spikes til å få vellets besteborgere til å låse ytterdørene, og vokalist Unsgard hadde for anledningen pyntet seg med opptil flere opp ned krusifiks. Det låt grimt, kaldt og var svært stemningsfullt. De spanderte sarkom t-skjorter og øl på publikummerne på første rad. Lyden kunne vært bedre, men pytt sann, det var moro lell. Bergenske Taake med Hoest i spissen var neste band ut på Rockefeller. Etter antallet Taake t-skjorter som var å se rundt omkring på festivalen å dømme, var nok dette et svært etterlengtet gigg. Taake dukker opp på scenen innhyllet i ja, nettopp tåke. Røyk og grønt lys var i det store og hele de to viktigste visuelle ingrediensene i dette showet. Det får Hoest til å se ut akkurat på den måten som jeg forestiller meg at nøkken ser ut. Konserten startet med to vokalister, Hoest og Nattefrost på gjestevokal. Dessverre var det litt lydtrøbbel i starten. Vokalen var blant annet litt lav, slik at vi ikke fikk fult utbytte av ”duetten”. Heldigvis bedret dette seg etter hvert. Salen var full, og etter reaksjonene å dømme virket det som om dette var svært så vellykket. Bergenserne begikk en knallkonsert som på alle måter tilfredsstilte fansen. Irr og ”gruve” metallen deres utgikk til fordel for en skrivepause i pressebaren. Der oppe fikk jeg også med meg konserten til australske 
Destroyer 666 på storskjerm. De spiller black thrash og startet konserten bokstavelig talt med et skrik. Det thrashes av gårde i et småskittent driv. Fett! Exumer fikk jeg heller ikke med meg, rett og slett fordi jeg var sulten. Jeg tok en matbit, og møtte opp god og mett til konserten til The Kovenant. De åpnet med en ny låt de i følge Nagash eller Lex Icon som han også kaller seg, hadde laget spesielt for anledningen. De tas godt i mot av et så å si fullsatt Rockefeller, og satte raskt i gang med det de hadde lovt å gjøre, nemlig spille hele det legendariske ”Nexus Polaris” albumet. Lyden var god, og jeg tror at alle vi som opplevde dette satt igjen med en følelse av å ha vært med på noe spesielt. Så var turen kommet til Necrophagist. Tyskerne har forsynt verden med tøff og brutal death metal siden 1992. John Dee var igjen ”fylt til randen”. En oppvisning i brutal teknikalitet der det ikke spares på noe, fylte salen, ørene og sinnene. Vakkert! Bay area thrasherne Death Angel har fått æren av å avslutte Inferno 2010. Det begynte å tynnes i rekkene, men en entusiastisk gjeng sto heldigvis igjen og ønsket amerikanerne velkommen. Death Angel startet som kjent karrieren tidlig på åttitallet, og etter en lengre pause i nittiårene er de nå tilbake for fullt. Her er det masse energi, og naturligvis en skyhøy thrashfaktor. De hører utvilsomt til blant de artistene som makter å gi alt på scenen. Kort og godt et fyrverkeri av en avslutning på fire flotte dager i metallens tegn. Horns up til arrangørene og takk for en herlig opplevelse av en festival.
Latest reviews
THE HALO EFFECT Days Of The Lost
THE DEVILS OF LOUDUN Escaping Eternity
STORMKEEP Tales Of Othertime
PATHOLOGY The Everlasting Plague
MASSACRE Resurgence
