En Koloss i Norsk Ekstrem Metal

- Tekst av Anne Camilla Bergkvist, 15. juni 2008 -

Keep Of Kalessin slapp oppfølgeren til Armada, Kolosuss sjette juni i år. I den anledning var The Streets så heldige å få en prat med sjefen sjøl, Obsidian C da de gjestet Oslo og Club Maiden, en torsdag i slutten av mars.

For å begynne med begynnelsen, kan du kort oppsummere Keep Of Kalessins karriere så langt? – He..he.. kort oppsummert kan være litt vanskelig, vi har jo holdt på så lenge som 13 år nå. Det har vært mye trøbbel underveis i form av utskiftninger av medlemmer, krangling innad, problemer med å skaffe egnede øvingslokaler og så videre. Vi startet med å gi ut ”Through Times Of War” i 1997 og i 1999 kom oppfølgeren, ”Agnen”. Deretter ble det en lang pause fram til jeg fikk tak i nye folk. ”Reclaim” ble utgitt i 2003 med Frost på trommer og Attila på vokal. Da ble det mer fart på sakene. Vyl som spilte på den første plata, og som jeg har kjent helt siden barneskolen, var tilbake igjen da ”Armada” skulle spilles inn, og sammen med Wizziac og Thebon, har vi endelig fått en stabil line up. Dette gjør at ting går lettere, produktiviteten øker, noe som gjør oss bedre i stand til å ”levere varene”. En annen ting er at nå bor alle bandmedlemmene i Trondheim by, i motsetning til ”Reclaim” besetningen som jo bodde veldig spredt.

Dere slipper deres nye album ”Kolossus” sjette juni i år, kan du fortelle litt om den? – ”Kolossus” er en veldig naturlig oppfølger til ”Armada”, du har likheter mellom skivene, samtidig som ”Kolossus” drar deg videre på en måte. Det er store episke ting, og veldig intenst og brutalt til tider. En fin blanding synes jeg selv i alle fall. Du kan si at de største låtene på ”Armada” har blitt enda større. Jeg mener låtene på ”Kolossus” er mye bedre enn låtene på ”Armada”.

Byr ”Kolossus” etter din mening på noen musikalske overraskelser? – Ja, du vil nok få en del overraskelser, det er absolutt ingen kjedelig plate. Du vil for eksempel finne flere krumspring på ”Kolossus” enn det du fant ”Armada”. Det vi først og fremst fokuserer på, er å lage gode låter som lytterne vil høre igjen og igjen, og som vokser ved hver gjennomhøring. Vi prioriterer det framfor å lage morsomme krumspring som bare skal gjøre det interessant ved første gjennomlytting. Vi lager låter med fete melodier som ”sniker” seg innpå deg sakte men, sikkert.

Hvordan går dere fram når dere skal lage en plate? Jeg tenker nå på selve skriveprosessen, hvem som skriver låtene ect.? – Det er jeg som har skrevet all musikken på både ”Armada” og ”Kolossus”. Vi hadde en del låter som andre i bandet, og særlig Vyl hadde skrevet som var veldig bra. Problemet var at de ikke passet inn på ”Kolossus”, det er imidlertid store sjanser for at en del av dette materialet blir å finne på neste skive. Når det gjelder tekstene, så er de skrevet mer i felleskap.

Hvordan ser det ut på live-fronten fremover, har dere planlagt noen ”Kolossus” turne? – Vi drar til USA sammen med Dimmu Borgir og Behemoth om noen dager, og blir borte en måned. Deretter blir det en liten headliner turne i England, før det blir plateslipp. I sommer kommer vi til å spille på flere festivaler, også jobber vi for å prøve å komme oss med på noen skikkelig fete turneer til høsten. ”Kolossus” realeasen blir alt i alt mye større enn ”Armada” realeasen . Vi har nå for eksempel et mye større selskap i ryggen, som har oss som hovedprioritet.

Bandet heter Keep Of Kalessin, hvor kommer dette navnet fra? – Det er fantasy inspirert, og er hentet fra en bok. Keep Of Kalessin er egentlig et tårn som er tilholdsstedet til den største dragen, Kalessin, altså ”The Keep Of Kalessin”.

Hvordan vil du beskrive musikken til Keep Of Kalessin, er det for eksempel ”black metal”? – Mja, vi har begynt å bruke begrepet ”epic-ekstrem- metal” når vi skal beskrive musikken vår. Jeg hadde forresten en liten diskusjon med Abbath om akkurat dette for et par dager siden. Han syntes vi skulle droppe ”ekstrem” begrepet, og heller kalle musikken vår ”epic-battle-metal”. Jeg mener det er viktig å ha med ”ekstrem” begrepet. Musikken er storslått og melodiøs, men den inneholder fortsatt mange elementer fra ”black”, ”death” og ”thrash” metal. Hvis vi bruker ”epic-battle-metal” så synes jeg det høres ut som om vi spiller en form for ren ”power metal”, uten ekstreme elementer. Det blir også litt tungvindt å kalle musikken ”epic-black-death-thrash-metal”, så da lander det på ”epic-ekstrem-metal”. Jeg mener det er viktig at det er en del variasjon mellom låtene på en plate. Det blir fort litt kjedelig hvis alle låtene er akkurat like episke, drøye, melodiøse eller lange.

Dere har uten tvil utviklet deres egne unike sound. Har du noen spesielle band/artister som du anser for å være dine viktigste inspirasjonskilder? – Vi har alltid vært inspirert av bandene i den første norske ”black-metal” bølgen, for eksempel Darkthrone, Emperor, Enslaved og Immortal for å nevne noen. Dette er band jeg har hørt mye på, og jeg liker atmosfæren og ”swungen” i musikken. Ellers så hører vi på mye forskjellig. Jeg liker for eksempel ”trance”, og band som Infected Mushroms og Astral Projection hører med blant mine favorittband.

Når begynte du å spille gitar, og hvorfor? – Jeg var sju år da jeg egentlig skulle begynne på musikkskolen (Trondheim Kommunale Musikkskole). Jeg skulle være med storebroren min, som var to år eldre. Problemet var ar han hadde litt ”noia” for å møte folk, og da han ikke orket, turte ikke jeg heller..he..he. Jeg begynte to år senere, da jeg var ni, så det vil si, jeg var ni år da jeg begynte på ordentlig. Faren min hadde et konsertopptak av Dire Straights på video. Det så jeg på både titt og ofte, og jeg prøvde å lære meg Mark Knofler ting etter den fra ca sju års alderen av. Da jeg var sånn ni-ti år, startet jeg mitt første band, og vi spilte på skolen og så videre. Etter dette gikk det i ett, og jeg begynte å høre på Metallica, Iron Maiden og Guns ’n’ Roses, og da bare måtte man spille gitar.

Hvilken gitarist anser du for å være din største inspirasjonskilde? – Jeg har aldri hatt noen idoler, jeg har hørt at mange gitarister har det, men det har egentlig aldri vært tilfelle med meg. Skal jeg likevel trekke frem noen, må det bli Slash. Han var vel den som ”stod høyest”, i den lengste perioden. Jeg er vel mer opptatt av låter, enn gitarister og soloer. Ellers var Iron Maiden og Metallica gitaristene viktige, en lang stund, ved siden av Slash. Zakk Wylde er for øvrig en meget bra gitarist, med en feeling og nerve som ikke alle har. For meg er det ikke nødvendigvis den teknisk beste gitaristen som er best. Jeg er som sagt mer opptatt av låter, og det handler mer om å levere rett til riktig låt, og å ha en feeling i gitarspillet sitt.

Helt til slutt, er det noe du ønsker å si til leserne av The Streets? – Følg med på www.keepofkalessin.no, og sjekk ut ”Kolosuss”. Kjøp helst plata, eller last den ned lovlig på våre hjemme sider.

Da gjenstår det bare å takke Obsidean C for intervjuet og ønske han og resten av Keep Of Kalessin lykke til med ny plate og turne.