WARREL DANE Praises To The Warmachine

Warrel Dane er en glimrende vokalist, og jeg har stor respekt for det meste mannen har gjort med Nevermore, så da var det naturlig nok visse forventninger knyttet til hans første soloutgivelse. Og bare for å ha det nevnt med en gang, Dane innfrir så til de grader på ‘Praises to the warmachine’, et album hvor det aller meste stemmer. Låtmaterialet er imponerende sterkt og kjemisk fritt for svake øyeblikk, Dane selv synger bedre enn noen gang og produksjonen er krystallklar med et “bunndrag” jeg sjelden har hørt maken til. I tillegg skriver Dane glimrende tekster. Stilmessig ligger ikke dette så himla fjernt fra moderbandet Nevermore, men vi snakker likevel absolutt ikke om noen form for rip-off. ‘Praises to the warmachine’ er langt mer variert tempomessig enn de fleste Nevermoreutgivelser, det meste av materialet ligger i mid-tempo gata men det finnes også kjappere låter og nesten balladeaktige saker her. Felles for dem alle er at de holder bunnsolid kvalitet og sammen skaper de en atmosfære man bare må få gåsehud av. Dane har fått god hjelp av blant andre Soilworkduoen Peter Wichers og Dirk Verbeuren på denne utgivelsen, og det må også legges til at Nevermores gitarmaestro Jeff Loomis gjør en solo på låta ‘Messenger’. Å trekke frem personlige favoritter fra et så sterkt materiale blir nærmest håpløst, men ‘Lucretia my reflection’ og ‘Brother’ fortjener vel å bli nevnt. Toppkarakteren skal henge veldig høyt, men i dette tilfellet ser jeg ingen annen mulighet enn å trå til med full pott.

Diskografi:
‘Praises to the warmachine’ 2008