CENTVRION Invulnerable

Italienske band har aldri stått høyt i kurs her i gården, så skepsisen er stor da Centvrions fjerde fullengder legges i spilleren. Bandet legger stor vekt på at de er påvirket av Judas Priest, men det får da være måte på selvbedrag om man tror dette er i samme divisjon rent kvalitetsmessig. Om man tar utgangspunkt i nevnte Priest, må Invulnerable sies å være mer i gate med de nyere utgivelsene fra Birmingham-bandet, spesielt på produksjonsplanet. Det låter tungt, men klart, og albumet er i det hele tatt temmelig strøkent slik sett. Mitt største ankepunkt mot Centvrion er definitivt vokalist Germano. Mannen kan i særdeles vellykkede øyeblikk høres ut som Charles Rytkonen i Morgana Lefay, men på sedvanlig italiensk manér ebber det hele ut i vokale kakofonier hinsides sunn fornuft. Germano klarer å holde tonen, problemet er bare at han aldri gir slipp på den. Dette funker helt greit i en låt eller tre, men når det gjentas gjennom hele albumet blir det bare slitsomt. Til tross for dette antar jeg at fans av Judas Priest anno Ripper-dagene vil kunne like Centvrion, men forvent deg for all del ikke noe i samme klasse.

Diskografi:
'Invulnerable' 2005
'Non plus ultra' 2002
'Hyper martyrium' 2000
'Arise of the empire' 1999

Anmeldt av: Sigurd Thune