HOPESFALL Magnetic North

Det jeg trodde var et splitter nytt band viste seg å være en band med en god del utgivelser bak seg og som har ca. ti års fartstid i bransjen allerede. Gjett om jeg følte meg litt dum da jeg fant ut av akkurat det... Det aller første jeg la merke til ved Hopesfall var deres eminente vokalist, Jay Forrest; en sjelfull vokalist med mye dynamikk og en flott klang. Det ville ikke overraske meg om han har vært en hardcorevokalist tidligere som etterhvert bestemte seg for faktisk å synge. Musikken er melodisk og atmosfærisk med et slør av melankoli over seg og arrangementene er rike på informasjon. Skulle jeg trekke frem et par band så måtte det bli Tool og The End, ikke fordi de deler mange musikalske likheter, men mer fordi de deler mange av de samme kvalitetene når det kommer til låtskrivingen. Det er mulig å få for mye av det gode og dessverre er dette en beskrivelse som passer ”Magnetic North”. Den er iallfall ti minutter for lang og de hadde vært tjent med å bruke en større palett med flere farger da de fargela sangene sine, for akkurat nå lider de litt under det syndromet som på godt norsk heter ”one-trick pony”. Det forhindrer meg ikke fra å like skiva og første halvdel av den er til gjengjeld helt fantastisk!

Diskografi:
Magnetic North 2007
A Types 2004
The Satellites Years 2002
No Wings to Speak Of EP 2001
The Frailty of Words 2000