IHSAHN After

Denne må da komme bardust på de som er fan av de to foregående utgivelsene til Ihsahn? Her har han nemlig kvittet seg med alt av symfoniske elementer og skjønt riffingen fortsatt har hans signatur, har han heller aldri vært mer eksperimentell enn det han er på sin siste del i trilogien. Det starter noe langdrygt i «These Barren Lands», men tar seg kjapt opp i den småpsykotiske og sprø hyllesten til sine Black Metal-røtter, «A Grave Inversed». På rent førsteinntrykk satt «After» mye kjappere enn hva «angL» gjorde (uten at jeg har spilt den særlig mye), men i løpet av de siste elleve dagene har det vanvittige førsteinntrykket bleknet en god del. All heder og ære til Ihsahn for å pløye ukjent mark og faktisk utfordre seg selv som låtskriver og vokalist, men det er ikke alt som er like vellykket. Inkluderingen av saksofon (som trakteres av Jørgen Munkeby fra norske Shining) må sies å være en liten genistrek og jeg hadde absolutt tålt at flere av sporene ble stenket med bidrag fra dette instrumentet. Renvokalen til Ihsahn har også blitt vesentlig bedre og først kunne jeg ikke tro at det var han som sang (har fortsatt litt problemer med å tro det), så det er virkelig et aspekt han må la få enda større spillerom i fremtiden. Stemningsmessig er det også mye snadder å hente, særlig på de roligere og mer atmosfæriske sporene, sjekk f.eks ut «On the Shores» og «Austere» (ny-ydelig orgelføring på dette sporet forresten!) for bevis. Ellers er det første gangen han bruker åttestrengs gitar, uten at han makter å utnytte det instrumentet på noen annen måte enn at man får ekstremt dype gitartoner. Det fremstår mer som en gimmick enn noenting annet. Totalt sett er dette en meget utradisjonell og uventet retning fra den geniforklarte artisten og det er bare å håpe på at han holder kontakten med Herr Munkeby og er åpen for flere eksperimentelle bekjenskaper i fremtiden.

7/10 Så er altså trilogien avsluttet og «After» inneholder i så måte ingen store overraskelser, kansje utenom det faktum at Ihsahn har fått med seg Jørgen Munkeby fra Shining på saksofon. Jeg liker veldig godt de roligere sangene, som «After» og «Austere», men foreløpig er forsatt «angL» favoritten her i gården. Mulig «After» også vokser seg større etterhvert.

5/10 After er et nydelig album som blir ramponert av saxofon. Flott + huff blir etter mine beregninger fem stjerner.

2/10 Ihsahn er i en posisjon hvor han får lov til å gjøre omtrent hva som helst, slik er det med disse gudene. «After» er en skive spekket med melodi, prog, vokalvariasjoner og... saxofon! Sistnevnte falt ikke i smak hos undertegnede, ikke at det det et er bedre med orgelet på låta Austere heller. To låter tikker inn på litt over 10 minutter – til glede for noen, men for andre er plutselig ikke 20 blå så ille lenger. Hvis man kan sammenligne artister/utgivelser med skoleelever, så vil definitivt denne platen være nerden i klassen. Ihsahn er utrolig dyktig, men dette blir for kjedelig.

10/10 Jeg slukte begge foregående mesterverk fra Ihsahn rått, så da kommer det vel neppe som noen stor overraskelse på noen at også denne falt i smak her i gården. Ihsahn forener det beste fra sin Emperorske fortid med atmosfærisk progressiv rock. Skiva har en litt Opeth-aktig atmosfære, eller for å si det med andre ord..MAGISK!

Diskografi:
After 2010
angL 2008
The Adversary 2006