MEGIDDON Fortapt

Hjelp! Det er en flokk med illsinte kjempeveps på vei hitover. Nei vent, det er visst bare en duo fra Vennesla som forsøker seg på Black Metal av den gamle sorten. De har sendt med et særdeles hyggelig og kortfattet infoskriv, i stor kontrast til den kaotiske og nekro svartmetallen de fremfører. Tankene vandrer både til Sør-Amerika og til Mayhems «Pure Fucking Armageddon» i det drøye kvarteret som den egenproduserte demoen varer i. De har en grei ramme rundt musikken, men ærlig talt: Nietzsches loslitte «abyss»-sitat og Matteus 7:13!? Litt mer kreativitet neste gang, takk. Musikken er aggressiv og kjapp og med tanke på hvilken sjanger de ønsker å holde seg til funker musikerprestasjonene også, til en viss grad. I 2010 har man blitt noe bortskjemt på hva de enkelte band presenterer som en demo (sjekk f.eks ut svenske Devilry sin demo «A Covenant Infernal» og Det Vidaapne Gaps «The Temple of the Mind»), så når det kommer et produkt som faktisk ikke er mer enn det utgir seg for å være blir man sittende og rynke litt på nesa, utrolig nok. Og med de forutsetningene gjør det kanskje ikke så mye at det blir en del slurv og hanglete spilling?

Skal jeg komme med noen tanker om hva de kunne gjort annerledes, ville jeg først tenkt at med en så kort kirkeklokkeintro burde den heller vært inkludert i spilletiden til demoens første låt. For det andre burde de fått til omtrent samme lydbilde på alle sporene (ta bilder av innstillingene hvis det går litt tid mellom hver gang ting blir tatt opp). Det er ingen som har noenting i mot at lydene endrer seg fra låt til låt (det kan i mange tilfeller være en styrke), men her virker det helt tilfeldig hvor mye vreng det er på elgitaren, hvordan de ulike elementene er mikset i lydbildet fra spor til spor og hvordan soundet generelt ender opp med å være. For det tredje går det fint an å spille kaotisk Black Metal uten å måtte ty til vepselyd på gitaren.

Det finnes masse band som er langt dårligere enn dette, men Megiddon har også en lang vei å gå før de bør si seg ferdig med demostadiet. Riffingen er ikke særlig raff, men hvis de får de andre elementene på plass har ikke originalitet så mye å si. Det skal godt gjøres å bringe noe nytt på bordet i forhold til tremoloriffing hvor intervallet tritonus er av vesentlig betydning. Vi noterer demoen som lovende, men med masse forbedringspotensial.

Diskografi:
Fortapt (demo) 2010