BAD HABIT Hear Say

De amerikanske gutta i rockebandet Bad Habit har holdt på siden 1986 og har gitt ut 5 cder, 4 singler og et minialbum. Men 'Hear-say' er likevel mitt første bekjentskap med bandet. Og det ble ikke et veldig hyggelig et. De får ingen god start på skiva med den første låta ”To love you”, med utrolig dårlig tekst og sleazy sound og vokal. Og slik fortsetter det dessverre utover i skiva. Sang nr 3 minner om en Grand Prix låt, og det er ikke nødvendigvis positivt. Ta de mest klissete balladene til Toto og Bon Jovi og miks de med sounden og vokalen til band som Stage Dolls og Return, og du har Bad Habit i et nøtteskall. Misforstå meg rett, jeg liker alle nevnte band, men sammen blir det rett og slett for mye av det gode. Det er en grense for hvor mange kjærlighetserklæringer det er plass til på en time, og den grensen tråkket Bad Habit over etter få sanger. Jeg tar meg selv i å noen ganger tenke ”jøss, dette lover bra” i begynnelsen av hver sang, for de har en del tøffe introer og riff, men de klarer å rote seg tilbake på feil spor i hver eneste låt. Sang nr 9 ”Tell me why” kunne like gjerne vært fremført av et hvilket som helst boyband. Det er så klissete og ekkelt at jeg blir nesten litt uvel. Jeg savner en tøffere sound, mer gitar, mer rock og mindre pop, som i låt 11 ”I can’t help myself”. Da kunne Bad Habit muligens hatt en fremtid hos AOR-fansen. Men med 'Hear-say' ser jeg ikke hvordan det skal kunne skje.

Diskografi:
'Hear say' 2005
'13 yrears of bad habits' 2000
'Adult orientation' 1999
'Revolution' 1995
'After hours' 1989
'Young and innocent' 1988