BEHEMOTH Evangelion

Etter at Behemoth bar bud om stilendring i tiden rundt «Pandemonic Incantation» og foretok et solid hamskifte da «Satanica» så verdens lys, har de vært leverandører av kvalitetsfylt Death Metal med sorte kanter, gjerne med symfoniske draperier som smakfullt vedheng. Frem til nå har jeg også forfektet et syn på Behemoths musikk som ligger faretruende nært opptil allegorien «de er som en bedre vin, etc...». Og ja, om man ikke frisker opp hukommelse og smaksløker med tidligere bedrifter er veien usigelig kort til fyndord og særdeles smigrende adjektivbruk. Det låter stort, mektig og imponerende, krydret med plettfrie prestasjoner og en fandenivoldskhet som må sies å være misunnelsesverdig i et bands attende leveår. Det er først når behovet for å nyansere inntrykket dukker opp, at man klarer å ta på seg mer nøkterne briller og se litt kritisk på deres seneste verk. For sjøl om de har levert et helvetes album, så er det altså ikke deres beste. Joda, litt mongo med sånne uttalelser en knapp måned etter at skiva har kommet ut, men det er mange ting som (muligens) gir et lite frampek om hvordan «Evangelion» kommer til å stå seg. For det første er lyden eksepsjonelt klar, arrangementene er mer strippet enn tidligere, det symfoniske snittet er tonet kraftig ned i forhold til «The Apostasy» og koret som var tilstede sist glimrer med sitt fravær. Noe som åpner for et mer rendyrket og enklere sound (uten at musikken har blitt lettfattelig eller utvannet). Enkelte steder hviler de også for mye på rutinen og da antyder jeg at noen riff ikke er så gnistrende blodtørstige som de burde vært. Dette er bare noen av momentene som kan føre til et ublidt møte med mentaliteten «fort inn, fort ut». Nå skal det også i rettferdihetens navn sies at om dette hadde vært debuten til et hvilket som helst annet band, ville den blitt hyllet som en legendarisk utgivelse allerede i sitt første leveår, men dette er altså Behemoth det dreier seg om og de har levert bedre varer før (iallfall TRE ganger). Lyrikken til Nergal er alltid en fryd å sette seg inn i og det at han alltid har med en essaylignende kommentar til hver enkelt låt kan jeg ikke annet enn å beundre. Nergal en av få tekstforfattere innen ekstremmetallen som faktisk har noe å komme med og det at han gjerne forklarer sine tekster taler sitt klare språk. Joda, å tolke sjøl er greit nok, men som oftest virker denne begrunnelsen som en veik unnskyldning for å slippe billig unna, eventuelt ikke bli avslørt som ei tom tønne hvor formen må sies å være viktigere enn innholdet. Da har jeg rallet og fabulert lenge nok, så for å runde av med noe som ligner på en anmeldelse: har du ikke oppdaget Behemoth enda, ja da er det fanden meg på tide å få fingeren ut! Rune Stordahl

9/10 Nergal og Behemoth leverer 42 minutter med ekstrem og brutal musikk av ypperste merke, jeg bøyer meg i støvet nok en gang. «Lucifer» og «Ov Fire and the Void» er for øyeblikket favorittene, men de andre sangene på «Evangelion» vokser de også. Fantastisk! Leif Neverdahl

10/10 «Evangelion» har stort sett bodd i spilleren min og vært en svært så trivelig følgesvenn på alskens feltarbeid den siste tiden. Et knusende godt album i god gammel Behemoth-tradisjon, slik bare Behemoth kan det. Anne Camilla Bergkvist

8/10 Det er Behemoth, ganske enkelt brutalt genialt. Denne skiva utfordrer lytteren, samtidig som den vokser for hver runde i spilleren. På en måte føles det feil å sette denne i en bås ved å gi den en karakter, da den på et mystisk vis flyter gjennom hele spekteret. Trine Lindh Justad

9/10 Verdens beste liveband viser igjen at de kan, også på plate. «Evangelion» innfrir alle mine forventninger og vel så det og er fullt på høyde med den smått geniale «The Apostasy». At Behemoth er i ferd med å gå Nile i næringen får så være, så lenge det låter så fett som dette. Det er slik Death Metal skal låte, end of discussion! Even Knudsen

7/10 Behemoth låter like tight og fett som alltid, men jeg likte «The Apostasy» bedre. Uansett så er det, som alltid, en fet skive fra et fett band. Håkon Ross

Diskografi:
Evangelion 2009
The Apostasy 2007
Demigod 2004
Zos Kia Kultus (Here and Beyond) 2002
Thelema.6 2000
Satanica 1999
Pandemonic Incantation 1998
Grom 1996
And the Forests Dream Eternally (EP) 1995
Sventevith (Storming Near the Baltic) 1995