FOURTH MONARCHY Amphilochia

Kvartetten i italienske Fourth Monarchy har allerede oppløst seg og det før dette albumet havnet i postkassa. Synd og skam for «Amphilochia» er et bra album (til dels meget bra, faktisk) og røsker riktig så godt fra seg innimellom. Det kommer neppe som et sjokk at de fremfører Black Metal av grim karakter for de av dere som kjenner til plateselskapet som har gitt skiva. Som en del andre landsmenn (Mortuary Drape og Tenebrae in Perpetuum f.eks.) har også dette bandet noe okkult ved seg. Lyrikken er både på italiensk, latin og gresk – sjøl om raspevokalen ikke alltid gjør det tydelig – og det er nok deler av grunnen til at man får vibber i retning av sorte messer. Synthen er ikke veldig fremtredende, men skaper stemninger som ikke minner rent lite om det Goblin gjorde på lydsporet til filmen «Suspiria». Knall! Bandet kjører stort sett med flat pedal, uavhengig om det er kaos, melodi eller downpicking som rår gitaren og gjør sånn sett «Amphilochia» til en krevende affære. Stemmebruken til vokalisten er bra, men han kunne vært enda mer bestialsk i sin fremføring og det hadde virkelig kledd musikken. Lyden er langtfra særlig polert, men står seg godt til låtmaterialet deres og ivaretar den iboende råskapen som det gestalter.

Diskografi:
Porta Magica (Best of) 2010
Amphilochia 2007
Solistium (demo) 2004