GHAMOREAN Terra Ruina

Jess, svenske Ghamorean har holdt det gående i en eller annen form siden 1997 og hvis de to andre skivene holder like høy kvalitet som årets utgivelse er det meg en gåte hvorfor det ikke er mer blest rundt bandet. Det er Black Metal vi snakker om her og da i en småintrikat form med diabolsk innhold. Lyden er kald, nesten på grensen til industriell faktisk, og til å begynne med var jeg redd at det kunne være til ulempe for musikken. Etter litt tilvenning kan jeg umulig tenke meg «Terra Ruina» med annen produksjon. Det jeg syns er jævlig overlegent med denne utgivelsen er hvordan Ghamorean også har videreutviklet sjangeren i en mer demonisk retning, med en dypere og voldsommere vokal uten at de drar i retning av den ortodokse bølgen som er veldig i vinden for tiden (og som jeg er storfan av). Sjøl om jeg hører at vokalen minner litt om Mortuus da...

Riffene innehar definitivt tekniske og avanserte partier, men ikke i en slik grad at man må ha teoretisk utdannelse for å nyte dem. At musikerne er skjerpet og fokuserte mens de freser igjennom dem er derimot hevet over enhver tvil. Spillingen er presis og ikke vet jeg om det er det kalde lydbildet deres, men det er noe mekanisk ved gitartrakteringen som er meget appellerende. Det er ingen av de åtte låtene som stikker seg ut og alle 48 minuttene er av jevn og høy kvalitet. Låtmaterialet er variert og holder godt på oppmerksomheten din (i sistesporet syns jeg sågar å plukke opp litt inspirasjon fra atmosfærisk sludge). Vokalprestasjonen er superb og også den er ekstremt variert, men vokalisten fikser alle variantene. Raseriet høres forøvrig genuint og oppriktig ut og da er iallfall jeg godt fornøyd.

Diskografi:
Terra Ruina 2011
Eon Eschatos 2008
Plaguempire 2005