LAKE OF TEARS Moons and Mushrooms

Bare for å ha sagt det med en gang; jeg forelsket meg i Lake of Tears (LOT) da de gav ut sitt absolutte mesterverk til dags dato, “Forever Autumn”. De har aldri nådd opp til denne milepælen, hverken før eller etter. Jeg har vært skuffet over alle utgivelsene deres siden da og spesielt ”The Neonai” var en kniv i hjertet. ”Moons and Mushrooms” er en kombinasjon av nytt og gammelt, og siden jeg fortsatt håpet på noe mer i retning av ”Forever Autumn”, skulle det være relativt unødvendig å fortelle at jeg nok en gang følte meg sviktet av LOT. Når det er sagt så tror jeg oppriktig at dette er den sterkeste skiva deres siden 1999 og noen av de magiske melodiene – som er en av LOTs sterkeste egenskaper, sammen med den karakteristiske stemmen til Daniel Brennare – er atter en gang på plass. Desverre er jeg redd det sier mer om de forrige slippene enn det sier om denne. Høydepunkt: Like a Leaf.

Diskografi:
Moons and Mushrooms 2007
Black Brick Road 2004
The Neonai 2002
Forever Autumn 1999
A Crimson Cosmos 1997
Lady Rosenred EP 1997
Headstones 1995
Greater Art 1994