MEMPHIS MAY FIRE Memphis May Fire

Metalcore er ikke akkurat en sjanger jeg er glad i, og jeg prøver å unngå så mye av det som mulig, Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro etter at jeg har lest baksiden av coveret. Jeg blir nemlig lovet et band som har fått nok av alle de uoriginale banda rundt omkring i verden, og som spiller en frisk blanding av Sørstatsmetal, post-hardcore og Rock’n’Roll. Jeg setter skiva inn i anlegget og forventer noe jeg aldri har hørt før. Det hele starter ganske så fett, med et fengende, groovy riff, som gir meg lyst til å nikke litt på hodet, og dette er tight og hørbart så det holder, helt til vokalen kommer. Det veksles mellom den ”gode” gamle core skrikinga og en forferdelig pusete, sytete, guttevokal, som minner meg smått om Blink 182 og de gutta der. Egentlig veldig synd at vokalen er såpass slitsom, når musikken faktisk er såpass fet. Sørstatsmetallen gjør de nemlig utrolig bra, og musikken er i det hele tatt veldig variert, med fine, rolige parter og sinnsykt fengende, tighte riff. Vokalen gjør at det hele høres veldig uoriginalt ut, og det ødelegger veldig. Og med låttitler som ’Cowbell’s Makin’ a Comeback’ og ‘Therapy Caravan of the Fair Room’, forventet jeg i det minste litt humor, men dette er død-alvorlig sytete metalcore (pokker som vokalen ødelegger!), som passer seg fint når kjæresten nettopp har slått opp og man står og gråter i regnet. Men, dette passer nok fint for folk som er store tilhengere av metalcore sjangeren, og folk som liker moderne metal faller nok lett for dette.
Det som trekker Memphis May Fire opp, er at mange av riffene er tunge, tighte, groovy og fete, og at noen av de rolige delene rett og slett er fine å høre på. Memphis May Fire passer nok fint for de større massene som ikke vil ha original musikk, men bare hørbar metal med litt poppete vokal.

Diskografi:
‘Memphis May Fire (EP) ' 2008

Anmeldt av: Håkon (Ross)