OWL Owl

Det kreative miljøet rundt tyske Zeitgeister er egentlig jævlig interessant, sjøl om ikke alt er like vellykket. Owl er Christian Kolfs hjertebarn og hører til de kulere sakene fra plateselskapet. Her går det i mørk og rituell Death Metal og de har fått til noe eget som ikke lener for mye på hva andre har gjort forut. Ikke verst! Presseskrivet nevner Portal og gammel Paradise Lost som inspirasjonskilder og det er gode referansepunkter. Owl er dog mer tilgjengelig enn førstnevnte, men det er på ingen måte negativt. Førsteinntrykket var noe labert, men Owl har absolutt noe å komme med i dagens Death Metal-scene. Det halvtime lange synth/ambientstykket som avslutter skiva er rævkjedelig og er ikke tatt med i totalvurderingen.