PATRIA Sovereign Misantrophy

Det var tydeligvis utrolig naivt å tro at brasilianske Patria hadde oppnådd sitt senit med tanke på nekro produksjon på debuten, for på sitt nyeste album gjør de den tanken til skamme og det så til de grader. De er fortsatt ikke verst i klassen på lydsiden, men det er jaggu ikke langt i fra at «Sovereign Misantrophy» får «Hymns of Victory and Death» til å fremstå som en innspilling fra Kirkelig Kulturverksted [/overdrivelse]. Vanligvis pleier lyd og produksjon å bedre seg helt naturlig fra plate nummer en til nummer to, men her er altså Patria kjerringa mot strømmen. Vokalen er enda mer ilsk og hatefull enn sist, riffene mer nekrotiske og stemningen kjøligere. Av nye impulser som er kommet inn i riffingen må det være fra thrashens rike og låtideologisk heller de mer i retning av kaos enn orden. Den beste låta bærer navnet «Dying Dream» og har inkludert kirkeklokke-samplinger som gir et herlig dommedagspreg på musikken. De kunne gjerne hatt flere låter med denne effekten! Til å begynne med var skiva litt sånn «meh...», men så begynte monotonien deres å feste seg og når de låter så ondt og jævlig som de gjør er det umulig å ikke la seg sjarmere. De har et eller annet oppriktig og genuint ved seg som man ikke klarer å se bort fra. De gjør en cover av et eldre og ukjent band fra Brasil, Songe d'Enfer, og det funker helt greit. Låta er roligere, mer atmosfærisk og mer melodisk enn deres eget material, men runder av og senker pulsen på skiva på en fin måte. Patria er absolutt et band å sjekke ut for nekrodyrkerne der ute.

Diskografi:
Gloria Nox Aeterna (EP) 2010
Sovereign Misantrophy 2010
Hymns of Victory and Death 2009
Hills of Mist (demo) 2008