SLAVE TO THE SYSTEM Slave To The System

Selv om trommis Scott Rockenfield og gitarist Kelly Gray fra Queensrÿche er med i dette sideprosjektet så er dette langt fra noe Queensrÿche forhåpentligvis vil gi ut, men man kan jo aldri vite med det bandet. Uansett, Slave to the System sier selv at de er et klassisk hard rock band, men enhver med fornuften i behold vil kunne høre at dette her lukter grunge og alternativ rock lang vei. Det første jeg tenker på når jeg hører åpningslåta ”Stigmata” er Audioslave og Creed, og det er ikke nødvendigvis positivt. Dette er ufattelig intetsigende, kjedelig og lite engasjerende, og det er bare så vidt jeg orker å høre igjennom hele albumet. Dette er musikk som er like interessant å høre på som det er å se maling tørke, og da hjelper det fint lite at vokalist Damon Johnson innimellom faktisk synger veldig bra, som for eksempel på låta ”Abyss” og ”Gone today”, som er rolige og nedtonede låter som passer stemmen hans bedre. Det er her de har styrken sin, men dessverre er det for få slike låter på albumet. Og når han for eksempel på låta ”Will you be there” havner i Bon Jovi-fella faller alt helt sammen igjen, og sluttinntrykket blir bekreftet. Det er ikke ofte jeg sier dette, men; bruk pengene på øl i stedet!

Diskografi:
'Slave to the system' 2006