VARIOUS ARTISTS Metal Ostentation Vol. 3

31 May 2006
★★★★★★★★★★6.0Good/Enjoyable
1.69K
1

Info

Distribution
Import
Release
2004

‘Metal Ostentation’ utgis av det portugisiske plateselskapet Enclave Productions, og inneholder smakebiter fra usigna band fra hele verden. (Noen av banda som deltar har riktig nok platekontrakt i dag). Jeg har ikke hørt vol. 1 og 2 i denne serien, men etter å ha hørt gjennom vol 3 konkluderer jeg med at det er en god ide å gi ut noe sånt som dette. Først og fremst fordi man får stifte bekjentskap med en del band man høyst sannsynlig aldri ville fått hørt ellers. Av de atten bandene som er representert på denne cd’en er det vel med hånda på hjertet bare norske Guardians Of Time jeg kan påstå å ha kjennskap til fra før. Stilmessig spenner musikken seg stort sett over hele metalspekteret, dog med hovedvekt på det mer ekstreme. Kvaliteten på produkjsonen på de enkelte låtene er naturlig nok også sterkt varierende. Australske Praetorian åpner ballet med låta ’Soul collector’, som i mine ører høres ut som en litt mer thrasha utgave av Crematory. Meget bra låt fra et band jeg definitivt skal gås nærmere i sømmene. Neste band ut kommer fra Frankrike og kaller seg Taliandorogd. De fremfører låta ’Progeny’ som kan beskrives som symfonisk mid-tempo black metal. Meget bra også den. Første tyske bidrag kommer fra Soulfallen. Musikken er vel egentlig å regne som melodiøs powermetal men vokalen er av den mer ekstreme sorten. Kan nok spore en ørliten dose Children Of Bodom i stilen. ’…only to be cast away’ er uansett en meget bra låt. Atem er finske og bidrar med en låt som heter ’Yöhön’, hva det måtte bety gidder jeg ikke engang å spekulere i. Stilmessig ligger vel denne gjengen i grensesjiktet mellom black metal, viking metal og folk metal. Det låter egentlig ganske så tøft selv om produksjonen ikke er av helt samme kaliber som de tre foregående låtene. Fra de tusen sjøers land beveger vi oss til Østerike hvor Midgard holder til. ’Another trip trough space’ heter låta de bidrar med. Melodiøs death metal light kaller jeg dette, og jeg tror ikke jeg tar mye feil om jeg påstår at bandet er tungt inspirert av ymse svenske band fra Göteborgområdet. En helt ok låt som med bedre produksjon ville kommet enda bedre til sin rett. Fengene var den i alle fall. Turen går så videre over Atlanterhavet og til amerikanske Alchemy X. Småprogressiv powermetal av den typiske amerikanske sorten er dette. Låta er helt på det jevne og produksjonen er middelmådig, likevel føler jeg at bandet besitter et vist potensiale. Guardians Of Time trenger neppe noen nærmere introduksjon, men de bidrar i alle fall med låta ’The Journey’. Vyndykator er amerikanske og låta de fremfører heter ’Rot in the chamber’. Stilen er kjapp, småteknisk powermetal med visse innslag av thrash. Slett ikke ille dette heller. Neste post på programmet er Force Fed fra Frankrike. Låta ’Self conflict’ sorterer i grenseland mellom thrash og grindcore. Ikke min greie. ’Beyond infinity’ er tittelen på bidraget fra tyske Divindus. Melodiøs powermetal skulle være en relativt dekkende beskrivelse, ikke av det kjappeste slaget riktignok og high-pitch vokalen er erstattet med tradisjonell renvokal. Bra låt. Fra Holland får vi stifte bekjentskap med bandet Annatar som bidrar med låten ’Remember’. Stilmessig ligger bandet i noenlunde samme gate som for eksempel After Forever og eldre Within Temptation. Absolutt bra saker dette selv om Annatar nok har et stykke igjen før de holder samme nivå som nevnte band. Tyske Solicitude har vært å rappet hovedriffet til låta ’Fire’ fra Skid Row’s ’Slave to the grind’. Relativt streit heavy metal med småsint vokal. Helt ok. Clashing Blade er også tyske og serverer en mellomting mellom thrash og death metal light. Vokalen er av den virkelig dype varianten. ’Kill’ heter låta, en ganske så ordiner sak egentlig. Fra Tyskland går turen videre til Puerto Rico og bandet Organic Infest. Old school death metal med ultradyp vokal. Produksjonen er langt under pari og ’Of gore and disgust’ som låta heter er vel egentlig heller ikke noe å rope over seg for. Finsternis kommer fra USA og serverer en låt som heter ’Phantom Carrack’. Vet ikke helt hvordan jeg skal karakterisere dette så jeg velger å kalle det heavy metal med ekstrem vokal. Stemningsfullt er det med relativt høy åttitallsfaktor, men produksjonen er relativt middelmådig. Sjarmerende men uferdig. L.Minygval kommer fra Tyskland. Stort mer enn det gidder jeg ikke si for dette var trøstesløse greier. Et metalband kaller seg bare ikke Baby Wild Cherry selv om de kommer fra Japan, men så har dette overhodet ikke noe med metal å gjøre heller. Bullshit!. Skiva avsluttes av tyske Tragedy Devine som også trygt kan forbigås i stillhet. Hvis jeg skal prøve å dra en konklusjon ut av dette må det bli at Enclave Records har kommet opp med et spennende konsept her som gir oss vanlige dødelige et vist innblikk i hva som rører seg i metalundergrunnen. De tre siste låtene ødelegger en god del av helhetsinntrykket og burde vært fjernet. Hvis en slik samling skal være interessant for lytteren må det stilles visse krav til standard for å komme med. Uansett så har jeg gjennom ’Metal Ostentation’ oppdaget et knippe nye band som definitivt skal sjekkes nærmere ut.

 

Diskografi:

Editor reviews

6 / 10
1 review
· Review edited 5 months ago
6.0 Good/Enjoyable
Share this article/review: