WHITESNAKE Forevermore

Etter over et tiår med albumtørke brøt Whitesnake endelig tausheten i 2008 med Good to be bad. Et etterlengtet album som høstet gode ovasjoner fra bla The Streets’ redaktør Even som ikke sparte på konfettien i sin omtale. Siden da har Briian Tichy og Michael Devin meldt sin ankomst i bandet, på henholdsvis Trommer og Bass, på bekostning av Uriah Duffy og Chris Frazier. Forevermore følger forgjengeren, Good to be bad, rimelig tett i fremtoning, og byr ikke på noen stor overraskelse i så måte. Det er umiskjennelig Whitesnake - klassisk rock bygd rundt Coverdale sin historisk vakre røst og fet gitar riffing fra Aldrich og Beach, samt et par av de snart obligatoriske sukkersøte balladene. Låtene holder høy klasse som seg hør og bør og det gir rockefot. Som sagt noe forutsigbart og låtene sitter litt lengre inne enn hva var tilfellet med Good to be bad - jeg må jobbe litt mer med skiva denne gangen. Likevel nok et knakende godt klassisk Whitesnake rock album som bør treffe fansen godt og ellers alle andre med sans for god musikk.

Diskografi:
'Forevermore' 2011
‘Good to be bad’ 2008
‘Live – in the shadow of the blues’ 2006
‘Starkers in Tokyo’ 1997
‘Restless heart’ 1997
‘Greatest hits’ 1994
‘Slip of the tongue’ 1989
‘Whitesnake 1987’ 1987
‘Slide it in’ 1984
‘Saints and sinners’ 1982
‘Come and get it’ 1981
‘Live – in the heart of the city’ 1980
‘Lovehunter’ 1979
‘Ready and willing’ 1978
‘Trouble’ 1978
‘Snakebite’ 1978
‘Northwinds (David Coverdale) 1977
‘Whitesnake (David Coverdale) 1977