BEAT HARDY Hate Machine

La oss ta en overfladisk vurdering av dette bandet først: bandnavnet er ekstremt tåpelig, coveret har et amatørmessig motiv og grufulle farger, tittelen kan være en pastisj på tittelen til debuten til NIN og låttitlene oser av anstrengt «vi bryr oss»-holdning. På toppen av det igjen danner presseskrivet et bilde av et Crossover/Metalcore-band med en unik stil (!), som presenterer tidenes mest bisarre og eksepsjonelle sceneshow med en frontfigur som har en helt guddommelig stemme. Er det bare meg som syns det lukter muffens av dette? Hvis de med den båssettingen sin egentlig mener Groove Metal og Post-Grunge er jeg straks mer med på notene, men all verdens parfyme kan ikke redde hverken sound, låtmaterial eller en havarert vokalist. Joda, vokalisten treffer tonene sine, men den anstrengte holdningen er noe som virkelig skinner igjennom på stemmeføringen, for makan til slitsom vokal er det lenge siden jeg har hørt. Det står at de har tonnevis med liveerfaring og da forundrer det meg at de ikke har benyttet seg av den ved innspillingen, for her er det bare rot og uorden. En del av riffene er riktignok tøffe, men i denne konteksten hjelper det ytterst lite.

Diskografi:
Hate Machine 2010