PURE SOUNDART Bye Bye Beauty

En av mine store lidenskaper (og kjepphester) er progressiv og eksperimentell rock. Pure Soundart hevder at de spiller akkurat det. Vel, det er feil. Tekstmessig sett tar de for seg de kjipere sidene ved livet, men musikken er svært så lettbent og sommerlig. Om de nå først skal kategoriseres bør de ta til etterretning at de spiller Indie Rock med en politisk korrekt britisk touch. Det er absolutt intet ved «Bye Bye Beauty» som kan beskrives som progressivt eller eksperimentelt. Vokalisten(e) gjør en godkjent jobb, men blir noen plasser i overkant sutrete (det første minuttet eller så av «Hello, You Are Beautiful» eksemplifiserer dette). Musikken er trivelig nok og de veksler mellom ulike tempo og fargevalører som gir nok variasjon til god låtseparasjon. Melodiene er ikke alltid av den sterkeste eller mest memorable arten, men det er alltid behagelig å være lytter. Jeg hadde ikke blitt overrasket over å høre dette bandet på A-rotasjon på en større radiokanal, for de har absolutt et kommersielt potensial. Karakteren er kanske i overkant streng, men Pure Soundart kommer neppe til å være annet enn en lettbent og flyktig sommerflørt for mitt vedkommende.

Diskografi:
Bye Bye Beauty 2010