QUAVILA All makt i denne sal

I all verden, har Greven gått hen og dannet et alternativ hardcore-band!? Nei vent, det er visst bare metallmodernistene i bergenske Quavila som har sluppet sin første EP. De gjør krav på å spille «skitten, kompromissløs metall» og det er absolutt en troverdig påstand. At de oppstod i kormiljø derimot... I presseskrivet legger de vekt på liveprestasjonene og at fokuset ved innspillingen var å få frem aggresjonen i bandet og ta vare på spontane øyeblikk. Det syns jeg absolutt de har klart. Lydbildet er røft og småmøkkete, men klarer likevel fint å få frem alle detaljene i musikken. Det kunne kanskje vært mer «Omph» i produksjonen, men det er en viss fare for at det bare hadde blitt opplevd som anmassende med en typisk Meshuggah-aktig lyd. Altså er det fullt mulig at bandet har valgt riktig sound, men det hadde likevel vært artig å hørt dem i en noe mer polert utgave.

De som er innom her jevnlig har kanskje (eller ikke) fått med seg at hvis vokalen ikke sitter, kan det faktisk være avgjørende for om produktet faller i smak eller ei. Og etter den setningen bør det ikke komme som en overraskelse at Quavila har en særdeles vrælete kar på vokal og den stemmen er for spesielt interesserte. Snakkevokalen er betydelig mer spiselig, men jeg hadde nok stusset om de hadde levert 21 minutt med den type tekstformidling. Tekstene er visstnok ikke sjølutleverende, men mon tro om de ikke har et politisk budskap? Bush blir iallfall samplet i tide og utide og uten å legge tematikk til regnestykket kunne de gjerne skippet hele fyren. Jeg har iallfall intet ønske om å høre musikk hvor utdrag av talene hans er limt inn, uansett hvor viktig det underliggende budskapet måtte være.

Summa summarum blir Quavila en helt grei opplevelse på plate, men det virker som om det først er i liveformat at de virkelig kommer til sin rett. Skulle de mot formodning etterkomme et ønske måtte det bli at de endrer på den vrælingen. Utover det er de absolutt inne på noe.

Diskografi:
All makt i denne sal (EP) 2010