InsideOut-utgivelser fører konsekvent til en viss porsjon skepsis. Mulig at denne forutinntattheten er uprofesjonell, men så langt er det kun Beardfis...
Ting tar tid for disse australske ekstremistene. Det er godt over fire år siden forrige skiveslipp og det er rundt to og et halvt år siden innspilling...
Skive nummer to fra dette australske bandet som Osmose sørger for å få reutgitt her i Europa. Tidsmessig sett er det rundt regnet to år mellom disse r...
«Beneath Silent Faces» ble opprinnelig utgitt som en demokassett i 2004, hvorpå Asphyxiate trykket opp cd-versjonen med ett bonusspor i fjor og det er...
Det er neppe noen overraskelse at Psycroptic fortsatt serverer teknisk dømetall av den intrikate og velspilte varianten. Alt holder sedvanlig høy stan...
Da var det endelig klart for dette portugisiske enmannsbandets debutalbum. Demoen «In the Absence of Light», som ble sluppet i 2006, viste lovende tak...
Det er fire år siden deres forrige album og det er rundt fem-seks år siden jeg for første gang sjekket ut om dette kunne være noe for meg. Konklusjone...
Mouth of the Architect har lagt seg tettere opptil Neurosis enn noen gang tidligere og det går på bekostning av det særpreg de var i gang med å bygge...
Egentlig er det en aldri så liten bragd å låte så generisk og traust på sin fjerde fullspiller som Darkestrah gjør, at de helt klart burde ha fått en...
Det er et adskillig skitnere og mer grovkornet Phazm som trer ut av de sydlanske sumper denne gangen. Lydbildet er langt mer nedstrippet og munnspille...