DEEP PURPLE Rapture Of The Deep

Jeg har alltid vært av den oppfatning at Richie Blackmore og Jon Lord har vært de mest essensielle brikkene i Deep Purple’s unike sound så skepsisen var relativt stor til denne utgivelsen hvor begge disse glimter med sitt fravær. Skiva er imidlertid meget bra og jeg innser nå at både Gillan, Glover og Paice er viktigere elementer i Deep Purple soundet enn både jeg og kanskje flere med meg hadde trodd. Dessuten legger både Steve Morse og Don Airey ned et solid stykke arbeid på ’Rapture of the deep’. Det virker som om bandet har lekt og eksperimentert mer enn på lenge denne gangen, og innimellom får jeg små flashback til utgivelser som ’In rock’ og ’Fireball’. Jo da, Deep Purple har gitt ut mange album som overgår denne kvalitetsmessig, men ’Rapture of the deep’ er like fullt et sterkt album som beviser at bandet har livets rett selv om kalenderen sier 2005. Har spilt skiva sønder og sammen den siste tiden og jeg liker den faktisk bare bedre og bedre.

Diskografi:
'Rapture of the deep' 2005
'Bananas' 2003
'Abandon' 1998
'Purpendicular' 1996
'The battle rages on' 1993
'Slaves and masters' 1990
'The house of blue light' 1987
'Perfect strangers' 1984
'Come taste the band' 1975
'Stormbringer' 1974
'Burn' 1974
'Who do we think we are' 1973
'Machine head' 1972
'Fireball' 1971
'In rock' 1970
'Concerto for group and orchestra' 1970
'Deep Purple' 1969
'The book of taliesyn' 1969
'Shades of deep purple' 1968