A. LOSTFIELD Internal Affairs

Man skal som kjent aldri skue hunden på håret, men det amatørmessige coveret (riktignok presentert i en fin digipak) ga bange anelser før cd-platen havnet i spilleren. Og fordomsfullt nok; førsteinntrykket lot seg lett overføre til A. Lostfields musikk. De er en trio fra Colombia, men to av medlemmene er hyret inn for å ta seg av alt fra vokal til trommeprogrammering. Mannen bak bandprosjektet, Ash Lostfield, står kun oppført som komponist og har tydeligvis ikke rørt et instrument under innspilling. Å kategorisere bandet er faktisk småvanskelig, men de havner i Rock-båsen og det kan umulig bli feil å legge til prefikset «Alternative» i så måte (sjøl om det ikke er 100% fulltreff). Det mest positiver med «Internal Affairs» er gitarriffene og -rytmene. De har et perkussivt preg ved seg, sjøl om de mesteparten av tiden har et sterkt melodisk innhold. De kan absolutt sies å ha et snev av originalitet. Utover det er alle andre aspekter ved denne debuten fullstendig krise. Vokalistene har helt jævlig uttale og intonasjon,. Kombinert med horrible melodier blir dette så dårlig at det er en utfordring å høre igjennom de knappe 25 minuttene en eneste gang. Lyden er forsåvidt klar og fin, men produksjonen er pistrete og spinkel og bassgitaren lot seg aldri tilkjennegi.. Det gjorde derimot de programmerte trommene... Låtmaterialet er temmelig ordinært i seg selv, men hadde fortjent bedre behandling enn dette.

Diskografi:
Internal Affairs 2010