ANTIQUUS Eleutheria

Antiquus spiller episk og melodisk Heavy Metal. Ikke helt min kopp med te altså. Så, hva skal jeg si om en sjanger som jeg ikke har noen fordommer mot, men som lett kjeder meg? Vel, dette er et amerikansk band, med kontrakt på et italiensk selskap og dette er deres andre album. I mine ører låter Antiquus som en intelligent utgave av Manowar, uten deres Conanske "slåss-for-metall"-holdning. ”Eleutheria” er så vidt jeg har fått med meg et konseptalbum om en reise i verdensrommet som går galt, ikke noe ukjent tema for slike band. Heldigvis finnes det ikke et sekund med vemmelige allsangrefrenger på skiva. Den er mer preget av en mørk undertone som befinner seg gjennom hele albumet og det kan jeg like. Jeg syns dette gir dem noe av det samme uttykket som Nevermore har (uten sammenligning forøvrig). Hovedproblemet for min del med Heavy Metal har alltid vært, og kommer alltid til å være, vokalen, og Antiquus er intet unntak. Bortsett fra det så har de laget gode sanger med rike arrangementer og interessante melodier. Instrument-trakteringen er noget ustødig her og der, men ikke spesielt forstyrrende. Liker du heavy, så er det stor sjanse for at du liker dette mye bedre enn meg.

Diskografi:
Eleutheria 2006
Ramayana 2005