ASESINO Cristo Satánico

Ikke verst, slett ikke verst. Jeg skvatt som faen etter at den innledende monologen/introen – som kort og godt kan oversettes til ”advarsel” på norsk – ble avsluttet og første låt smalt i gang. Jeg trodde først dette var et band med innavla og ukjente spanjoler, derfor var det overraskende å finne ut at bandet bestod av etablerte musikere, deriblant Dino Cazares (Fear Factory, Divine Heresy)! Og de spiller opp til dans med intens og heftig death-grind, av alle ting. De hører ikke til blant verstingene i klassen og i dette tilfellet er det en fordel. Det er ”bare” gjort rom for 17 spor (inkludert intro og to bonusspor), noe som betyr at de har tatt seg tid til å bygge opp faktiske sanger. Det må på ingen som helst måte tolkes dit hen at vi har med lettvektere å gjøre, for femti minutter i lag med Asesino setter så visst sine spor. De er rimelig flinke til å bryte opp innimellom og lage små pusterom før det braker løs igjen, men mot slutten av skiva sklir det litt ut og det inkluderes elementer som forstyrrer mer enn de bidrar. Tekstmessig er dette akkurat hvor det skal være med det groteske og morbide i skjønn forening med det absurde og humoristiske. Høydepunkter må sies å være ”Puta con pito?” (hore med fløyte?), ”Adelitas” og ”Enterrado vivo” (levende begravd). Skulle du trenge noe dundrende og voldsom death-grind for å få røsket opp i tarmsystemet er ”Cristo Satánico” et hett stalltips!

Diskografi:
Cristo Satánico 2008
Corridors de Muerte 2002