AUDREY HORNE Audrey Horne

Den nye fullengderen til Audrey Horne har vært etterlengtet og anmelderes begeistring for skiva har ikke akkurat satt begrensninger for superlativene de kommer med. Den selvtitulerte skiva er Audrey Hornes tredje, og det blir vanskelig å nekte for et visst press når bandet allerede har gitt ut to kvalitets-skiver. På lyden merker man godt at bandet har rukket å etablere seg, da de har fått hjelp av Joe Barresi (QOTSA, Melvins, Tomahawk). At mannen er dyktig på lyd kommer man ikke unna. Produksjonen er akkurat slik den skal være i slike sammenhenger som Audrey Horne, krystallklar, tung og mektig. Låtmaterialet trenger litt tid på seg. Dørgende kjedelig ved første, andre og tredje gjennomhøring, men med tiden aldrer låtene godt. Låtene kommer tydeligere og tydeligere frem, og skuffelsen forsvinner, slik den jo selvsagt burde gjøre med mannskapet Audrey Horne består av. Problemet med tiden, er at når den dras ut litt for lenge, da kan det nok bli veldig kjedelig igjen, og om skiva holder etter at holdbarhetsdatoen er gått ut, er jeg veldig usikker på. For dette er temmelig streit, melodiøs rock. Men med så dyktige låtskrivere og musikere, er de dømt til å ri på en medgangsbølge en god stund. Ellers, så er det til tider, lett å savne flere Seattle-referanser. Det som startet som et post-grunge prosjekt, har nå blitt et hardrock-monster av et band, uten at det har noe å si når det gjelder kvalitet på låtmateriale. Man kunne forresten sikkert spart seg for den überklysete ’Sail Away’, som kommer midt på skiva (kanskje det bare er jeg som er for mandig), til tross for at den jo er velkomponert, slik som alle andre låtene på skiva. La oss bare håpe at Audrey Horne ikke blir for generiske med tiden, slik det er svært så lett å bli.

3/10 Jeg har aldri fått taket på musikken til Audrey Horne, og ST endrer dessverre ikke dette inntrykket. Fortsatt like dørgende kjedelig.

9/10 Audrey Horne viser på sin nye skive at alle gode ting er tre og at de ikke lenger er et band av nasjonalt format, men internasjonalt. De fortjener all den oppmerksomhet de kan få.

7/10 Ikke sjangeren jeg hører mest på til vanlig, men Audrey Horne har godt driv og solide låter, og er noe av det bedre jeg har hørt når det kommer til mer moderne rock. Jeg trives rett og slett overraskende godt i selskap med disse dyktige vestlendingene.

Diskografi:
Audrey Horne 2010
Le Fol 2007
No Hay Banda 2005
Confessions & Alcohol EP 2005