AUDREY HORNE Le Fol

Siden sist har to av bandets medlemmer sluttet og tilbake står en sterk kvartett ledet av Ice Dale, som er ansvarlig for brorparten av musikken, og Toschie, som har skrevet all tekst. Det er fortsatt mulig å høre metallbakgrunnen til gutta i bandet, sjøl om den største forskjellen fra ”No Hay Banda” er fraværet av grunge og alternativ rock/metal. Dette årets produkt er mer rockorientert eller burde jeg kanskje si rock tolket av metallere? Sangene følger en relativt streit struktur og formelen er veldig lik fra sang til sang, uten at det gjør så mye siden låtmaterialet er så sterkt som det er (med noen få unntak dog, uheldigvis). Siden de ikke kommer fra pop-rockbransjen så tar en god del av melodiene og riffene noen uventede vendinger her og der, noe som sørger for å holde rocken deres friskt og spennende. De syv første låtene er utrolig mektige og jeg blir slått av tanken av at dette er for godt til å være sant. Jeg bekymrer meg litt for at de ikke skal klare å opprettholde denne kvaliteten gjennom tolv sanger og femtito minutt og dessverre viser denne nervøsiteten seg å være berettiget. Jeg skal ikke gå i detalj, men de kunne ha spart seg for spor 8, 10 og 11, da disse ikke engang egner seg som b-sider. Konklusjonen må bli at hvis albumet var tre sanger og tolv minutt kortere så ville det definitiv har raget blant de fineste øyeblikkene i moderne norsk rock.

Diskografi:
Le Fol 2007
No Hay Banda 2005
Confessions & Alcohol EP 2005