BEARDFISH Mammoth

Siden jeg har gjort et gigantisk intervju med Rikard kommer denne omtalen til å bli særdeles knapp, for i skrivende stund har jeg ikke lyttet meg ferdig på «Mammoth» og jeg har heller ikke tenkt å gjøre det før jeg sitter med full pakke. Så dette blir bare et øyeblikksbilde av plata etter fem runder i spilleren. Og dommen? Albumet er definitivt deres mest rocka og tilgjengelige til dags dato. De har «gjenoppfunnet» seg selv ved å ta noen skritt til siden istedet for frem eller tilbake. I mine ører har de lagt vekk litt av de Zappa-esque fusion-inspirasjonene og erstattet dem med Deep Purple, Led Zeppelin og småslesk saksofonføring. Fraseringsmessig er det fortsatt mulig å høre at det dreier seg om Beardfish, så det er bare å puste lettet ut: de har ikke kastet identiteten sin overbord. Er så dette et «mesterverk»? Tja, jeg digger det fra a til å og det er en mammut av et album iallfall. Knegg.

5/10 Beardfish spiller i mine ører en type musikk som hverken begeistrer eller
forarger.

9/10 Beardfish og Rikard Sjöblom svikter ikke og beholder med «Mammoth» statusen som et av verdens beste og mest spennende Prog-band. Inspirert av gårsdagens store prog-helter, men allikevel unike med et helt eget uttrykk det ikke er mulig å ta feil av. Herlig plate og obligatorisk for prog-fansen Løp og kjøp.

7/10 Beardfish har utvilsomt snekret sammen et helstøpt produkt her, kompetent komponert og framført med god atmosfære og stor detaljrikdom. Likevel blir bandets lett melankolske og sterkt syttitallsinspirerte prog litt vel tungtfordøyelig for meg, men så er jeg jo mer progmetaller enn progrocker da.

Diskografi:
Mammoth 2011
Destined Solitarie 2009
Sleeping in Traffic Part 2 2008
Sleeping in Traffic Part 1 2007
The Sane Day 2005
Från en plats du ej kan se 2003