BEARDFISH Sleeping in Traffic: Part 1

Det Beardfish har oppnådd med deres tredje plate er å duplisere, eller rettere sagt gjenskape, den klassiske sounden til 70-talls progrocken og modernisere den uten å miste den akk så herlige retrofeelingen. Det er ikke for å være respektløs, men de har tatt alt som er så flott med sjangeren, lagt til litt nordisk tristesse og smidd det til sitt eget, som en slags oppdatert versjon av materialet fra søttitallet på en måte. Det virkelig fantastiske er at det ikke har blitt en pastisj, eller neo-prog for den saks skyld, i skapelsesprosessen. To nøkkelord på hvorfor de har lykkes så bra må være ”organisk produksjon” og ”autentiske lyder”. (Vel, det var fire ord, men hvem henger seg opp i sånt?) Presseskrivet drar sammenligninger og paralleller til King Crimson, Gentle Giant, Camel og The Beatles (for å nevne noen få) og sjøl om Beardfish ikke bedriver ren avskriving av disse gudebenådede bandene, så har jeg ingen problemer med å forstå hvorfor de nevnes. ”Sleeping in Traffic, pt. 1” er en anelse langdryg og ”And Never Knows” er ikke det helt store i mine ører, men det skulle ikke forundre meg om dette er et av de fineste øyeblikkene i InsideOuts historie! PS. Du kan legge på et halvt poeng på karakteren min.

Diskografi:
Sleeping in Traffic: Part One 2007
The Sane Day 2006
Från en plats du ej kan se… 2003