BENEA REACH Alleviat

Da var norske Benea Reach over oss igjen med sitt andre album og de går hardt ut fra første sekund. Tue Madsen har gitt dem en massiv produksjon og i kombinasjon med deres eksplosive musikk sitter man igjen med et resultat som sparker baller så hinsides jævlig. Det er mange heftige riff på ”Alleviat” og synkopene sitter som velrettede nakkeskudd. Måten de mikser det rytmiske og tekniske med det enkle og melodiøse er rett og slett godt håndverk. Vokalisten skriker og freser slik man har blitt vant til fra moderne ekstremmetallband, lik det eller ei. De passer på å mykne opp låter og lydbilde innimellom og med tanke på hvor mye LYD de har stelt i stand er det en lur ting av dem å gjøre. Jeg trøtner imidlertid fort av ”Alleviat” og det er ikke ofte skiva avspilles i sin helhet, men dette må være den mest imponerende norske utgivelsen jeg har hørt på aldri så lenge! Benea Reach er som å få en knyttneve av armert betong i trynet og det skulle ikke forundre meg om de nok en gang blir nominert til Spellemannsprisen med dette albumet. Personlig foretrekker jeg dem altså i små porsjoner av gangen.

Diskografi:
Alleviat 2008
Monument Bineothan 2006