CRUACHAN Blood On The Black Robe

eg kjenner merkelig nok ikke noe særlig til Irske Cruachan fra før, men har fått med meg at de tidligere hadde med seg en jente ved navn Karen Gilligan på vokal, hun er nå ute av bandet, og årets album inneholder derfor mest vokal av den grimme og mørke sorten. (Karen er med på et par sanger som gjest) Ellers dreier det seg om en melodiøs og rimelig snill type black/pagan metal med innslag av keltisk folkemusikk, en blanding som fungerer riktig så bra. Vokalisten synger med innlevelse og sjel, og når han proklamerer "I am Warrior, ready to fight, I am Warrior, ready to die", så tror jeg på ham. I det hele tatt fremstår Cruachan som et band med troverdighet og stolthet, noe som merkes gjennom hele albumet. Du finner ikke et eneste svakt spor her, er allikevel ikke så veldig begeistret for den rolige ‘An Bean Sidhe’, en aldeles nydelig og trist sang som lett gir deg klump i halsen, og det passer seg jo ikke for en viking. Kall det gjerne Irlands svar på viking/battle metal, eventuellt en av forløperene til akkurat de sjangerne, bandet ga nemlig ut album så tidlig som 1995. (Jada, Bathory var først, slapp av.) Uansett, musikken til irene får meg til å tørste etter mjød, sverdkamp og langbord, og så mye mer trenger en vanlig mann ikke.

Diskografi:
'Blood On The Black Robe' 2011
'The Morrigan's Call' 2006
'Pagan' 2004
'Folk-Lore' 2002
'The Middle Kingdom' 2000
'Tuatha Na Gael' 1995