DAYLIGHT DIES Lost to the Living

Da er melankolikerne i amerikanske Daylight Dies tilbake med mer dommedagstristesse på sin tredje fullengder. Noe særlig utvikling kan det strengt tatt ikke sies å være, men så ligger da også fokuset deres på å perfeksjonere det de allerede kan; å lage Death/Doom av den gode, gamle sorten. Stjeler som ravner gjør de også, men tyveriene er såpass kløktig utført at i stedet for å tenke «aha, det er der jeg har det fra», så blir man sittende og undre seg over akkurat i hvilken sang av Katatonia eller Anathema (eller Rapture og Opeth, for den saks skyld) man har hørt melodier og riff før. Så ja, det låter kjent og kjært av Daylight Dies sitt nye tilskudd. Men, la oss nå drite i mangelen på egenart. For faktum er, at bandet har tatt alle de elementer som utgjør et jævlig bra album og kokt dem sammen til et brygg du har smakt en del ganger før, men som du vét du liker. Og de skuffer overhodet ikke, for dette er glimrende utført! Kokken baler heller ikke for mye med oppskriften på sin spesialitet, for å si det sånn. De kan faget sitt og utgivelsen er solid med særdeles slitesterke låter, hva mer trenger man? Lite og ingenting.

Diskografi:
Lost to the Living 2008
Dismantling Devotion 2006
No Reply 2002
Idle (EP) 2000
The Long Forgotten (demo) 1999