DEAFMAZJIIN Pushing Time Dead Peace

Mandalittene i DeafMaZjiin har båssatt seg sjøl som «Grunge Metal» og med å ha laget seg en så smal nisjehylle at det er umulig innta noen annen posisjon enn den de først landet på. Helt hvor Grungen kommer inn i bildet har jeg vondt for å se/høre, men det kan ha noe med stemmen til frontfiguren å gjøre. Ellers blir det at de har dratt inn sjangeren i sin kategorisering uforståelig, for den var da adskillig mer nyansert og mindre baktung enn hva som presenteres på «Pushing Time Dead Peace». Det virker som om når bandet først har definert sitt virke, så er de livredd for å bevege seg utenfor de snevre grensene de har satt for seg sjøl og det er ikke bra. Det er fire låter på denne EP-en. Tre av dem har tilnærmet lik puls, tre av låtene har i hovedsak bare to riff som utgjør hele komposisjonen og tre av dem går i samme toneart, hvor det er minimalt med intervallkontraster. De holder seg stort sett på åpen E-streng (de spiller i drop-C antar jeg), fokuserer på de to dypeste strengene og beveger seg sjeldent over femte bånd. Riffene er simplistiske og virker jammet frem på øvingslokalet (det tok bare to runder for å kjenne materialet såpass at det var mulig å klunke med på gitar). De har lagt ved noen presseklipp med gode konsertanmeldelser og det er ikke så rart: slik musikk pleier å være rimelig hardtslående live, grunnet sin enkle form og primale natur. Nå er heldigvis dette bare en EP, men på en eventuell fullengder ville mangelen på variasjon blitt vanvittig påtrengende.

Diskografi:
Pushing Time Dead Peace (EP) 2010