DEGRADEAD Til Death Do Us Apart

Jeg velger å starte med å snakke om den siste låta på skiva, tittellåta, altså ‘Til Death Do Us Apart’. Dette er en veldig behagelig akustisk instrumental, som setter en verdig avslutning på skiva. Sammen med et par-tre andre låter er nok tittellåta den beste på skiva. Den skiller seg veldig ut i fra resten av låtene, som alle er forholdsvis like. DEGRADEAD prøver seg i hver låt (bortsett fra tittellåta) på det samme. Det går i ganske thrasha riff, relativt kjappe vers med skrikevokal og storslagne melodiøse refrenger med rein vokal. Det virker som om DEGRADEAD prøver å oppnå det samme i hver sang, og har bare skutt vådeskudd og håpt å lykkes i hvertfall noen låter. Og det gjør de da og, mange låter er faktisk skikkelig gode, melodiøse death/thrash låter, og de lykkes med sin tilsynelatende vanlige oppskrift ganske ofte. Men det sier seg selv at det finnes grenser for hvor mange like låter man vil høre på èn cd, og det må jeg selvfølgelig trekke DEGRADEAD for. Jeg trekker dem ikke så altfor mye, siden flesteparten av låtene faktisk er veldig bra. Men selv om jeg liker sommeren, så liker jeg temperaturskifter òg, for å si det sånn.
Mye av det på skiva er veldig behagelig å høre på, og spesielt med de rolige delene deres, lykkes DEGRADEAD bra, de bruker hvertfall litt variasjon i selve låtene, selv om de helhetlig ikke varier sangene så mye fra hverandre. Jeg likte ikke skiva første gang jeg hørte gjennom den. Det var nettopp for likt, og jeg orka så vidt å høre gjennom hele albumet. Men alle ting fortjener en ny sjanse, og det var jammen bra jeg ga den nettopp det, for det viste seg jo at det var en ganske bra skive, selv om jeg høyst sannsynlig ikke vil spille ’Til Death Do Us Apart’ så altfor, altfor ofte.

Diskografi:
‘Til Death do Us Apart’ 2008

Anmeldt av: Håkon (Ross)