DIABLO SWING ORCHESTRA Sing-along Songs for the Damned & Delirious

Var det ikke for den urjævlige og gnålete operavokalen til den kvinnelige vokalisten deres, hadde et av årets kuleste og villeste album vært et ubestridelig faktum. Nå er det en ambivalent glede med en alvorlig kraftig bismak å spille gjennom oppfølgeren til 2006-debuten deres. Ellers fortsetter de med den geniale sjangermiksen som jeg uttrykte stor begeistring for på «The Butcher's Ballroom». I denne runden har de også blitt enda flinkere til å støpe et enhetlig produkt utav alle bestanddelene de har funnet nødvendig å benytte for å kommer frem til det eksepsjonelle og særegne soundet deres. Noen spor er heldigvis nesten blottet for gneldrekjerringa, som f.eks åpningssporet «A Tapdancer's Dilemma» og «Bedlam Sticks», hvor de ikke minner så rent lite om kanadiske Unexpect! Litt på sidelinjen er ikke coveret det helt store, men det viser om ikke annet at bandet er uhøytidelig og ikke redd for å utforske sitt visuelle vesen også. Personlig ville jeg foretrukket noe mer diabolsk, uten at dette aspektet er vektlagt i karakteren. De får full pott for musikken, men lytteropplevelsen raseres som sagt av gnålevokal og da renner poengene ut fortere enn du klarer å si «hyyyl».

Diskografi:
Sing-along Songs for the Damned & Delirious 2009
The Butcher's Ballroom 2006
Bordeline Hymns (EP) 2003