DRÅPSNATT I denna skog

Debuten til denne svenske duoen er absolutt et bra produkt, men den skjemmes av dårlig distortion-lyd. Vrenggitaren blir av den grunn for metallisk og diskantpreget. Man venner seg riktignok til det meste, men tanken om at opplevelsen hadde vært langt bedre hvis dette var fikset på er aldri langt unna. Åpningssporet, «I denna skog» setter an et anslag i retning av Black 'n' Roll, men de skifter fokus allerede på «Under fullmånens sken» og begir seg inn i den mer atmosfæriske delen av Black Metal-sjangeren. I førstnevnte låt stifter man også bekjentskap med renvokalen som dukker opp med ujevne mellomrom og den er som snytt ut av nesa på godeste Vintersorg. Både melodi og klangkarakteristikk er farlig likt, men de klarer heldigvis av og til å løsrive seg fra dette (som i låt tre). Skrikevokalen derimot, den er særegen og herlig angstfylt. Jeg får riktignok vibber i retning av både Burzum og Shining III, men her er det ikke snakk om blåkopi. Musikkmessig er de nok ikke fullt så eksperimentelle og originale som en del anmeldelser skal ha det til (finnes å lese i bloggene deres på myspace), men de har absolutt et utvidet syn på hvilke rammer man trenger å forholde seg til innen Black Metal. De benytter seg mye av ren gitarlyd og gir ofte den ulike klanger som passer bra i kontekst med resten. Litt piano og synth er det også gjort rom til og det ville frydet meg stor å få flere slike sære partier som finnes i «Av jord är du kommen». Bandet skal også berømmes for å ha audibel bass, men personlig kunne jeg ønske at de ga den en mer kreativ rolle iblant. Nå ligger den stort sett og spiller den dypeste tonen i den til enhver tid aktuelle akkorden. Det er absolutt riktig prioritering i for eksempel «En sista vandring», men det er flust av plasser hvor det hadde vært kult hvis den stakk seg ut. Siste halvdel av plata er i mine ører den sterkeste og her finnes det ekstremt mange vakre atmosfæriske partier som svever mellom drøm og desperasjon.

Diskografi:
I denna skog 2009