ENTHRAL Prophecies of the the Dying

Da har norske Enthral endelig fått realisert planene sine med å reutgi debuten sin og med på laget har de russiske Frostscald (som igjen samarbeider med Silenced Voices), som forøvrig har gjort en ypperlig jobb med dette nye opplaget! Fargene er justert noe (og da til det bedre); logoen på forsiden er svart (i stedet for hvit som på originalen); sporlisten er endret litt (det kommer vi tilbake til); plata er mastret på nytt og takkelisten på sistesiden i bookleten er redigert vekk (etter ønske fra bandet?). Ellers er det andre helt identisk til den som kom på Hot Records i 1997. Til og med papirkvaliteten er av ypperste klasse. Det er full pott til Frostscald for dette arbeidet, uten tvil. Det som har skjedd med sporlisten er følgende: outroen har blitt slått sammen med «The Passion Despair» og bonussporet «Awaiting the Rise of the Forest God» har kommet til. Altså er det fortsatt like mange spor, men mer musikk på den nye versjonen. Og det ekstra sporet dokumenterer Enthrals aller første studioerfaring. Det låter selvfølgelig demo, men langt bedre enn hva jeg forventet. Enthral er et av de bandene som havnet litt bakpå i rotteracet mot slutten av nittitallet av mange forskjellige grunner. For det første gikk jo selskapet Hot Records nedenom og hjem og det førte til at skivene deres ble vanskeligere å få fatt på; for det andre er musikken deres litt utypisk norsk Black Metal med alle sine snirklete vrier og progressive vendinger og melodiføringen er mer «svensk», enn norsk og for det tredje var det lite fokus på utenommusikalske ting i forhold til bandet. Dessuten må man huske på at Dimmu Borgir slapp sitt sagnomsuste tredjealbum «Enthrone Darkness Triumphant» på forsommeren det året og stjal i grunn absolutt all oppmerksomhet. Det var i grunn moro å gjenoppdage «Prophecies of the Dying» for det har stått urørt i hylla i mange, mange år nå (skammelig nok). Litt av magien har riktignok forsvunnet, vokalen er ikke helt på øverste hylle og basspillingen er til tider ujevn, men ellers har det holdt seg godt. Låtene er lange som vonde år og de er sannelig spekket med sonisk informasjon i tillegg. Albumet tar tid å jobbe seg inn i av den grunn, men det er ingen grunn til at «Prophecies of the Dying» skal fortsette med å være et oversett/glemt gullkorn i norsk svartmetall-historie.

Diskografi:
Prophecies of the Dying (reutgivelse) 2010
Spiteful Dirges (EP) 2010
Subterranean Movement 2003
The Mirror's Opposite End 1998
Prophecies of the Dying 1997