EPHEL DUATH A pain necessary to know

For meg blir Ephel Duath veldig utilgjengelig musikk, fordi at jeg blir litt forvirret av å høre på det rett og slett. Meget dyktige musikere er dette, men de blander jazz og metal på en usedvanlig "progressiv" måte, og man vet liksom aldri hvor det skal ta veien.(som selvfølgelig kan være svært så hyggelig da) Originalt med stor O er det i allefall! Deler av det tiltaler meg likevel, men det blir for rotete til at jeg fikser å høre så mye på det. Kanskje jeg er litt for enkel i topplokket? Det i allefall vanskelig å sette karakter, så ta den ikke så høytidelig i disse tider, hvor det er "in" å være sær.

Diskografi:
'Pain Necessary To Know' 2005
'Painter's Palette'
'Rephormula'
'Phormula'