ESOTERIC The Maniacal Vale

Det er fire år siden deres forrige album og det er rundt fem-seks år siden jeg for første gang sjekket ut om dette kunne være noe for meg. Konklusjonen den gang ble at musikken var for begivenhetsløs og sneglet seg altfor tregt avgårde til at den kunne kalles interessant. Å se og kjenne til sine meninger i retroperspektiv, når man har endret dem, er alltid en lærerik affære. Nå i dag kan jeg ikke begripe hvordan jeg kunne oppfatte musikken på den måten og mitt fortids jeg vil nok fortsatt riste avvæpnende på hodet og holde fast ved at dette er og forblir kjedelig. Sjangeren Esoteric sogner til går under betegnelsen «Funeral Doom Metal», en stilretning som jeg nokså nylig har lært meg å sette pris på, men til gjengjeld har avhengigheten vist seg å være av fundamental art. «The Maniacal Vale» er et dobbeltalbum som inneholder syv låter og over hundre minutter med musikk. De tar seg med andre ord god tid til pensle ut all den smerte og lidelse og håpløshet de fleste stifter bekjentskap med en eller annen gang i livet. Allerede i åpningslinjen i førstelåta, «Circle», er tonen satt for resten av albumet med ordene «I have a thousand questions, but no will to ask». De gir alle forpinte sjeler – som på et eller annet tidspunkt gir opp og lar seg overvelde av den insisterende tomheten man som menneske er i stand til å føle – en stemme og det er en uhyggelig opplevelse å la den flodbølgen skylle over sitt eget vesen. Fortvilelsen lar seg lett identifisere og musikken rører ved mange mørke sider som en ikke alltid vil erkjenne overfor seg selv (eller andre) at eksisterer. På de mer atmosfæriske og melodiøse partiene gir musikken lindring, ja nær sagt en katarsis. Det blir en plass å la seg drukne og forgå som menneske. Coveret er i så henseende rett så talende all den tid det minner om en malstrøm som drar deg med ned til helvete. En monumental og altoppslukende utgivelse.

Diskografi:
The Maniacal Vale 2008
Subconscious Dissolution into the Continuum 2004
Metamorphogenesis 1999
The Pernicious Enigma 1997
Epistemological Despondency 1994
Esoteric Emotions – The Death of Ignorance (demo) 1993