EVERGREY Glorious Collision

Evergreys to første album var fantastiske og ‘The Dark Discovery’ er nok fortsatt min personlige favoritt blant bandets diskografi. Med årene har dog interessen for bandet avtatt ganske drastisk, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvorfor. Ingen av deres senere utgivelser har vært i nærheten av å være dårlige, men mangelen på variasjon forklarer kanskje noe av min dalende interesse. Kanskje er det nettopp dette Tom Englund har forsøkt å gjøre noe med, ved å bytte ut nesten hele besetningen i forkant av denne utgivelsen. Musikalsk sett er nok også ’Glorious Collision’ den mest varierte skiva Evergrey har gjort, men så er det vokalen til Tom da. Fyren er utvilsomt en glimrende vokalist, men han har en meget karismatisk og særegen stemme og når han bruker stemmen såpass likt hele veien fører det til at låtene fremstår som like selv om de i utgangspunktet er ganske forskjellige både i oppbygning og struktur. Et annet kjennetegn ved ’Glorious Collision’ er at den har et langt mer happy uttrykk enn mange av de foregående utgivelsene som har vært preget av en mer melankolsk stemning. Hva blir så konklusjonen? Englund & co har levert sin mest varierte utgivelse til dags dato med sterke låter, glimrende produksjon og upåklagelig teknisk fremførelse. Er så dette nok til å overbevise undertegnede? Nesten, men bare nesten…

Diskografi:
‘Glorious Collision’ 2011
‘Torn’ 2008
'Monday Morning Apocalypse' 2006
'A Night To Remember' 2005
'The Inner Circle' 2004
'Recreation Day' 2
'In Search Of The Truth' 2001
'Solitude, Dominance, Tragedy' 1999
'The Dark Discovery' 1998