FERGIE FREDERIKSEN Happiness Is The Road

Å sette på dette albumet kan sammenlignes med å åpne en pose smågodt når man er snopesyk. Godsakene kommer på løpende bånd og man vil bare ha mer. Herlig! Frederiksen har vært involvert i flere ulike band og utgivelser. Nå har han gitt ut solo album igjen og vi snakker melodisk hard rock som utstråler høy spilleglede. Det vellykkede sluttresultatet av dette albumet må Frederiksen dele med blant andre Dennis Ward for sin top notch produksjon. Det låter mykt og deilig, men samtidig er det så mye sprut i låtene at helheten smelter sammen til ren nytelse hva produksjon angår. Eric Ragno som tar seg av tangenter fortjener også mye ros. Han overdriver aldri, men strør bare låtene med en passelig dose tryllestøv fra keyboardet. Det er faktisk så lite fremtredende til tider, at man lett kan glemme den magiske ingrediensen som er med på å løfte de allerede så flotte komposisjonene. Så til mr. Frederiksen selv. Han fikk i 2010 påvist uhelbredelig kreft. Det er utrolig gledelig å høre at han er tilbake med nytt album og ikke minst at han skal ha overvunnet kreften! Det gjør dette albumet ekstra spesielt og sjelfullt å lytte til. Vokalmessig er han en nytelse å låne ørene sine til. Han har ikke den mest særegne stemmen der ute, men den har en ekstra touch som gjør at den allikevel er spesiell nok til at jeg bare vil ha mer.

Selv om det ikke finnes direkte dårlige låter her, så er det noen som smaker ekstra godt. Enkelt, men dæven døtte så effektivt keyboard åpner låten ‘Elaine’. En helt fantastisk bridge må også trekkes fram som en viktig faktor for at denne låten sitter som ei kule. ‘First To Cry’ er en knall-låt som forøvrig også House Of Lords har sin versjon av på deres siste skive. Det hele roes ned i ‘Follow Your Heart’ som er en fin ballade. Kommer ikke utenom tittelsporet som sier det meste om historien til Frederiksen. ‘I Still Believe’ er pur og ren AOR glede. Jeg blir sugd inn i ‘The Future Ain’t What It Used To Be’ av de flotte åpningstonene fra tangentene. Ikke avansert, men så perfekt til denne musikken. Et godt eksempel på hvor viktig dette instrumentet kan være i denne sammenheng. Til slutt slår jeg et slag for slagordet som står i tatoveringen på ryggen til dama som er på coveret: ‘There Is No Road To Happiness, Happiness Is The Road’.

Diskografi:
‘Happiness Is The Road’ 2011
'Equilibrium' 1999