FINNR'S CANE Wanderlust

Bookleten til kanadiske Finnr's Cane innholder fotografier av tomme landskap (i betydning «fravær av liv»), men de inneholder også tegn på menneskelig inngripen i form av hytter, broer og spor. Bildene er i sort/hvitt og fokuserer mest på årstidene vinter og høst. Konseptet har blitt gjort noen ganger før, men det er ikke til å komme bort fra at dette er en fin visualisering av trioens tilnærmet instrumentale musikk. Og på de få sporene vokalen er inkludert ligger den langt bak i lydbildet og høres nesten ut som en synth med a-koring. Besetningsmessig har de valgt en litt utradisjonell løsning med en person på cello og synth; en gitarist/vokalist og en trommeslager.

Arrangementene er sparsommelige og virker av den grunn både åpne og tomme (litt som på bildene altså). Gitaristen bruker veldig mye ren lyd på sitt instrument, men er heller aldri redd for å trå til med skurrende fuzz-lyd. Sjangermessig opererer de innenfor en blanding av atmosfærisk black metal og post-rock, sjøl om kråkevokalen bare er inkludert i ørsmå doser innimellom og lyrikken er naturbasert. På grunn av metal-referansene må dette være det mest dystre og brutale post-rockbandet jeg har vært borti og jeg blir bare mer og mer glad i plata for hver lyttingrunde. De kunne utnyttet celloen enda bedre enn de gjør på «Wanderlust» og de burde vurdert å teksturere låtene litt mer, sjøl om de da ikke blir i stand til å gjenskape soundet 100% i konsertsammenheng.

Diskografi:
Wanderlust 2010