FLOODSTAIN Dreams Make Monsters

Jeg applauderer variasjonen i musikken til disse unge hollenderne og det at de går fra stoner rock til et tungt og poppa QotSA-groove gjør meg ingen verdens ting. Vokalen er deres sterkeste kort og i mine ører har den trekk av både Phil Anselmo, Eddie Vedder og Chris Cornell, men er selvfølgelig ikke i nærheten av å inneha samme kvalitet, tilstedeværelse og nerve som disse storhetene. Bandet holder seg stort sett i det seige, tunge og svartsynte hjørnet og mismotet skinner stort sett igjennom overalt, til og med i de ytterst få lystigheter som finnes. Dette er ikke noen stor plate, til det er den alt for ordinær, men de trår egentlig aldri særlig feil heller. Dessverre sklir det seige ofte inn i sløvhet og da mister musikken den nødvendige brodden for å opprettholde interessen og det drar naturligvis helhetsinntrykket ned rett så kraftig. For å si det rett ut, så skal jeg ha særs lite å putte i spilleren før denne finner veien dit igjen.

Diskografi:
Dreams Make Monsters 2007