FLOODSTAIN Slave to the Self-Feeding Machine

Floodstains forrige album ble applaudert for dets variasjon og klangrikdom, sjøl om låtmaterialet ikke var det helt store. Denne gangen har de rendyrket Metal- og Stoner-elementene i større grad og heller spedd på med litt tilpasset grunga groove ved behov. Fortsatt er det umulig å ikke tenke på Phil Anselmo og Eddie Vedder når det kommer til vokalprestasjonen, men i og med at stemmen er barsk som faen, med skikkelig guttural punch, skulle det bare mangle at den blir stemplet «godkjent!» og vel så det. Riffingen er bluesa og holder seg stort sett til pentaton-skalaen. Kyuss og QotSA trekkes frem at plateselskapet, men man kan like gjerne dra paralleller til High on Fire og Church of Misery. Tempoet er ofte av det seige og pumpende slaget, men både låtmaterial og produksjon har nok krutt til å smelle godt fra seg de 37 minuttene plata varer i.

Etter syv runder i spilleren savner jeg fortsatt at låtene står mer frem på egenhånd, for de har en tendens til å flyte i hverandre. De kunne for eksempel tjent mye å å bytte toneart eller hatt ei låt som ikke baserte seg fullt så tungt på femtoneskalaen. Når de roer ned «The Slumbering Titan Slayer» rundt fire minutter er det noe man legger godt merke til for å si det sånn og gir et kjærkomment avbrekk i både intensitet, vrengandel, groove og lydtetthet (det blir mer luftig, om du skjønner). De har i forbedret seg betraktelig siden sist, men mangler fortsatt den udefinerbare egenskapen som løfter musikken helt opp i elitedivisjonen.

Diskografi:
Slave to the Self-Feeding Machine 2010
Dreams Make Monsters 2007
Take a Ride 2005
Get it On 2001
Slaves of Cruise Control (demo) 2000