HORNS OF ANGUISH Barriers

Det begynner å bli noen måneder siden jeg proklamerte at 2009 kom til å stå igjen som det store Sludge-året og debutantene i svenske Horns of Anguish gjør såvisst ikke skam på genren. Riff og rytmer er sterkt dominert av powerchords, noe som gir dem et kompakt og tungt lydbilde. De varierer også mengden vreng på gitaren, noe som gir fin avveksling og utdyper de atmosfæriske segmentene, uten at de begir seg hen til Post-Rocken som f.eks landsbrødrene i Cult of Luna gjør. Groove og melodi er viktige bestanddeler i komposisjonene deres og sånn sett har de kreert et iørefallende og tilgjengelig album. Det finnes også inspirasjoner fra mer tradisjonell Doom og Stoner Rock her, men uten den seigheten man finner hos den type aktører. Vokalen er raspete og rå, men den «menneskelige» kvaliteten er alltid på plass. Jeg vil si at den ligger mellom High on Fire, nyere Mastodon og Kylesa en plass. Den sammenligningen kan godt gjelde for musikken også, når man først skal «namedroppe» bandnavn. Variasjonen i låtmaterialet er bra, både når det gjelder tempo og ulike stemninger. Låtene er lange, men det dukker alltid opp noe nytt lenge før interessen dabber av og den knappe timen som «Barriers» varer i forsvinner forbausende fort.

Diskografi:
Barriers 2009