IN FLAMES Sounds Of A Playground Fading

Var ikke allverdens imponert over svenskene på forrige album, men kongesangen 'Alias' spilles enda med jevne mellomrom. Vet at mange er rimelig lei av In Flames og oppskriften de følger, men det er selvsagt det vanlige spørsmålet om smak og behag, jeg liker mye av det de har gitt ut, og synes fortsatt de har evnen til å levere bra saker. Her begynner det riktig så lovende med et særdeles fengende tittelkutt, og det virker som det er lagt mer arbeid ned i å få til mer solid materiale denne gangen, for albumet holder jevnt bra kvalitet hele veien gjennom, selv om det fortsatt er vel polert og glatt til tider. Noe som betyr melodiøs death metal med fokus på refrenger og riff som setter seg rimelig fort, ikke noe for tilhengere av den mer brutale og tekniske sorten, men det har vel heller aldri vært målet til Anders Fridén & co. Album nummer 10 viser at In Flames fortsatt er et band å regne med, 17 år etter debuten, og når bandet samtidig hever kvaliteten et par hakk siden sist er det ingen grunn til å gi seg ennå. (Selv om semi balladen 'Liberation' trekker ned så det holder, men den er heldigivs plassert helt til sist…)

Diskografi:
'Sounds Of A Playground Fading' 2011
'A Sense Of Purpose' 2008
'Come Clarity' 2006
'Soundtrack To Your Escape' 2004
'Reroute To Remain' 2002
'The Tokyo Showdown' Live 2001
'Clayman' 2000
'Colony' 1999
'Whoracle' 1997
'The Jester Race' 1996
'Lunar Strain' 1994