IN VAIN Mantra

Kristiansand begynner etterhvert å bli synonymt med kvalitet og In Vain er absolutt intet unntak. Merkelappen er progressiv Death Metal, men med elementer hentet fra andre stilarter og som – fordi det er mesterlig utført – glir naturlig inn i det musikalske landskapet som males frem. Og akkurat det er en av de mange styrkene til In Vain. De er totalt uredde og kjører i det ene øyeblikket ekstremt, brutalt og aggressivt, før de roer det ned og kommer opp med ren magi, bare sjekk midtpartiet på 'Sombre Fall, Burdened Winter'. Men jeg kunne like godt nevnt en av de resterende åtte sangene. Her snakker vi nemlig kvalitet og variasjon hele veien gjennom og et album med sjelden lang levetid. Den rolige 'Wayphearing Stranger' kan kanskje bli noe hard å svelge for noen, men i mine ører er det en perfekt avslutning på albumet. 'Mantra' er den naturlige oppfølgeren til debuten, 'The Latter Rain', (et album jeg stadig vender tilbake til) som også oser av kvalitet. Anbefaler herved at du skaffer deg begge skivene, dette er nemlig ekstrem metal av ypperste merke.

4/10 In Vains Mantra er et meget variert album, faktisk så variert at det mangler sjel. Hva vil de egentlig med dette?

5/10 Atmosfærisk ekstremmetall som kjører på med både litt Black Metal og Death Metal-riffing, uten særlig aggressiv brodd. Godt produsert og alt det der, men In Vain har ikke skapt ei skive jeg kommer til å spille særlig ofte, hvis den blir spilt i det hele tatt. Introriffet på spor to er minner i overkant mye om «Where the Slime Live» av Morbid Angel forresten, men blottet for brutalitet.

9/10 Jeg var blant dem som i sin tid roste ’The Latter Rain’ opp i skyene og har derfor ventet i spenning på oppfølgeren. Nå er den altså omsider her og resultatet har blitt akkurat så bra som jeg turde håpe på. In Vain serverer progressiv ekstremmetall med energi, finesse og atmosfære i bøtter og spann og ’Mantra’ fremstår som en meget verdig oppfølger til den smått fantastiske debuten.

Diskografi:
Mantra 2010
The Latter Rain 2007