INSOMNIUM ’One for Sorrow’

Da var vi kommet til kapittel 5 i diskografien til Insomnium, og det er ikke å stikke under en stein at dette er utgivelse det settes store forventninger til. Det er derfor med stor fornøyelse jeg relativt raskt kan konstatere at finnene nok en gang treffer kjerringa på julekvelden! Stilstødig og episk som få bringer Insomnium mørke kalde vinterkvelder kledd i måneskinn gjennom høytalerne. Deres melankolske nesten doomete og melodiske landskap blandet med det beste av skandinavisk melodiøs death er så perfeksjonert at det er umulig og ikke like for tilhengere av genren, og idet ’Decoherence’ vakkert brekker skiva midtveis i en instrumentalt og episk godsak, er det nesten så man gråter en tåre av is. Albumet er meget jevnt og likevel variert nok til å holde deg trollbundet til slutten. Produksjonen er noe mer komprimert enn hva jeg kunne ønsket, men hva faen, Insomnium bringer frem godfølelsen, og idet albumet går mot slutten nynnes det dystert fra godstolen; And as the shadows grow taller, Swallow all the light, I'm left alone in darkness, With no one by my side.

Diskografi:

One for Sorrow (2011)
Across the Dark (2009)
Above the Weeping World (2006)
Since the Day It All Came Down (2004)
In the Halls of Awaiting (2002)