JOLLY Forty-Six Minutes, Twelve Seconds of Music

At ikke dette bandet har vært i kontakt med en navnekonsulent er neppe noen hemmelighet og legger du til en særdeles «original» platetittel, skulle det ikke være vanskelig å forstå at det er vann på mølla og motvilje i kroppen allerede før man har hørt ei tone av musikken. Heldigvis har de noe å fare med i nedslagsfeltet sitt, som de anser for å være Alternative Rock. De ramser opp alt fra Depeche Mode og Meshuggah via Tool når det kommer til inspirasjonskilder, men det er ikke noe som skinner igjennom i uttrykket deres. Kvartetten er amerikansk og akkurat det syns jeg kommer klart frem i både musikalsk signatur, vokal og produksjon. Det låter stort, med god punch i musikken uten at de har komprimert alt til helvete. Bandet veksler fint mellom det lavmælte og melankolske til langt mer rocka og hardere saker. Alt er bra knyttet sammen og man får inntrykk av at det er bevisst komponering uten tilfeldige innfall som er parolen til bandet. Det kommer tydelig frem når plata rundes av og man opplever «Déjà Vu». Lytt selv, ikke så mystisk som det kan virke! Bandet har også benyttet seg av binaurale toner (blir omfattende forklart i cd-en) for å forsterke de ulike stemningene som formidles gjennom platas ni spor, men om dette har hatt en effekt aner jeg ikke. Eksperimentet er uansett interessant og gir dem iallfall en «gimmick» som få andre har benyttet seg av. De førtiseks minuttene og tolv sekundene med musikk er trivelige, men materialet har ikke vokst noe særlig og enkelte ting funker bedre på papiret enn i praksis og andre ting blir igjen noe klissent. Er du fan av Porcupine Tree og Riverside (og klarer å se forbi navnet) bør du absolutt gi dem en sjanse.

Diskografi:
Forty-six Minutes, Twelve Seconds of Music 2009
The Revolutionary Cult (demo) 2008